Behovskorrigert avvik per sektor
Faktisk netto driftsutgift minus det befolkningen tilsier at sektoren burde koste (behovsindeks fra Grønt hefte × landssnitt uten Oslo). Over nullinjen = bruker mer enn behovsnivået; under = mindre.
| Sektor | Faktisk kr/innb | Behovsindeks | Forventet kr/innb | Avvik kr/innb | Avvik mill kr/år |
|---|---|---|---|---|---|
| Pleie og omsorg | 40 551 | 1,200 | 34 290 | +6261 | 93,6 |
| Grunnskole | 22 076 | 1,062 | 19 631 | +2445 | 36,6 |
| Barnehage | 12 878 | 0,914 | 10 903 | +1975 | 29,5 |
| Kommunehelse | 7 898 | 1,202 | 6 260 | +1638 | 24,5 |
| Sosial | 5 333 | 0,927 | 5 012 | +321 | 4,8 |
| Barnevern | 2 413 | 1,049 | 3 425 | -1012 | -15,1 |
| Administrasjon | 7 483 | 1,007 | 6 355 | +1128 | 16,9 |
Kilde: SSB/KOSTRA + Grønt hefte (KDD) · regnskapsår 2025 (revidert) · netto driftsutgifter, kommunekonsern.
Finansnøkkeltall
Netto driftsresultat
-1,5 %
Anbefalt ≥ 1,75 %
Disposisjonsfond
8,6 %
Faresignal under 4 %
Netto lånegjeld
114,1 %
Landssnitt ≈ 88 %
Prosent av brutto driftsinntekter, kommunekonsern · KOSTRA 2025.
Sykefravær blant kommunens ansatte
Legemeldt sykefravær
7,4 %
under landssnittet (7,7 %)
Legemeldt fravær blant ansatte i kommuneforvaltningen (kommunen som arbeidsgiver) — ikke sykefravær blant innbyggerne. Egenmeldt fravær finnes ikke på kommunenivå, så tallet er kun legemeldt. Kilde: KS / SSB (A-ordningen) · årsgjennomsnitt 2025.
Verifisert dybdeanalyse
Verifisert 17.6.2026 · Svermanalyse + rødt lag (stikkprøve)Senja: reddet av fondet, tynget av geografien — pleie og omsorg 93,6 mill over behov
Senja kommune driver i 2025 nesten alle store tjenester over behovsnivå: pleie og omsorg (+93,6 mill), grunnskole (+36,6 mill), barnehage (+29,5 mill), kommunehelse (+24,5 mill), administrasjon (+16,9 mill) og sosial (+4,8 mill). Samtidig er netto driftsresultat negativt (−1,5 %, ~−35 mill), og kommunen holdes utenfor ROBEK av et fonds-/havbruksbåret disposisjonsfond, ikke av et driftsoverskudd.
Tallene tegner en vidstrakt, sammenslått øy- og distriktskommune (Berg, Lenvik, Torsken, Tranøy, 2020) der geografien — ikke svak styring — driver kostnadene: seks av sju sektorer ligger over behov, og fire av dem (PLO, grunnskole, kommunehelse og samlet) går dypere enn i 2024. Den dominerende posten, pleie og omsorg på +93,6 mill, er struktur-/geografidrevet med flere små sykehjem på Yttersida og tung vikar-/overtid-/innleiebruk, og forvaltningsrevisjonen (kontrollutvalget 04.12.2025) ga kommunen en kvalitets-«attest» samtidig som den bekreftet ressursbruk over landssnitt — altså struktur, ikke sløsing. Soliditeten er finansbåret, ikke driftsbåret: disposisjonsfondet på 8,6 % (~120 mill) hviler på oppsparte midler og havbruksinntekter mens selve driften går i minus, og kommunen slapp ROBEK kun ved departementets skjønn da Statsforvalteren mente den burde vært meldt inn. Barnevern er eneste sektor under behov (−15,1 mill, dypere), og bør leses varsomt — om det er villet effektivitet eller reell underdekning er tolkning, ikke dokumentert, særlig sett mot det dokumenterte NAV-lovbruddet på sosial (2023). Kjernedilemmaet er at det reelle effektiviseringspotensialet ligger i PLO, men er geografisk og politisk innelåst: kommunedirektørens forslag om å halvere sykehjemskapasiteten (182→~90) utløser en bitter distrikt-mot-sentrum-strid, mens den like kostnadsdrivende skolestrukturen ble politisk skjermet.
Tre spørsmål kommunestyret bør stille
- Hvor mye av det dokumenterte effektiviseringspotensialet i pleie og omsorg (+93,6 mill over behov) vil kommunestyret faktisk ta ut — og er kommunedirektørens forslag om å halvere sykehjemsplassene (182→~90) og legge ned fire distriktssykehjem på Yttersida den modellen dere vil vedta, gitt anslaget om ~244 institusjonsplasser i 2040?
- Hvor lenge mener kommunestyret at et fonds-/havbruksbåret disposisjonsfond (8,6 %, ~120 mill) kan dekke et negativt netto driftsresultat (−1,5 %, ~−35 mill) før omstillingen på ~100 mill og sparekravet på 43 mill (2026–2029) faktisk lukker driftsgapet?
- Hvordan vil kommunestyret forsikre seg om at barnevern under behov (−15,1 mill, dypere) skyldes villet effektivitet og ikke reell underdekning — særlig sett i lys av det dokumenterte NAV-lovbruddet (2023) om manglende ivaretakelse av barns behov ved sosialhjelp?