Behovskorrigert avvik per sektor
Faktisk netto driftsutgift minus det befolkningen tilsier at sektoren burde koste (behovsindeks fra Grønt hefte × landssnitt uten Oslo). Over nullinjen = bruker mer enn behovsnivået; under = mindre.
| Sektor | Faktisk kr/innb | Behovsindeks | Forventet kr/innb | Avvik kr/innb | Avvik mill kr/år |
|---|---|---|---|---|---|
| Pleie og omsorg | 32 572 | 1,070 | 30 571 | +2001 | 50,4 |
| Grunnskole | 17 941 | 0,935 | 17 285 | +656 | 16,5 |
| Barnehage | 11 883 | 0,973 | 11 603 | +280 | 7,0 |
| Kommunehelse | 6 795 | 1,023 | 5 325 | +1470 | 37,1 |
| Sosial | 4 890 | 0,882 | 4 766 | +124 | 3,1 |
| Barnevern | 2 847 | 0,904 | 2 951 | -104 | -2,6 |
| Administrasjon | 5 475 | 0,942 | 5 947 | -472 | -11,9 |
Kilde: SSB/KOSTRA + Grønt hefte (KDD) · regnskapsår 2025 (revidert) · netto driftsutgifter, kommunekonsern.
Finansnøkkeltall
Netto driftsresultat
-0,2 %
Anbefalt ≥ 1,75 %
Disposisjonsfond
5,4 %
Faresignal under 4 %
Netto lånegjeld
143,3 %
Landssnitt ≈ 88 %
Prosent av brutto driftsinntekter, kommunekonsern · KOSTRA 2025.
Sykefravær blant kommunens ansatte
Legemeldt sykefravær
8,2 %
over landssnittet (7,7 %)
Legemeldt fravær blant ansatte i kommuneforvaltningen (kommunen som arbeidsgiver) — ikke sykefravær blant innbyggerne. Egenmeldt fravær finnes ikke på kommunenivå, så tallet er kun legemeldt. Kilde: KS / SSB (A-ordningen) · årsgjennomsnitt 2025.
Verifisert dybdeanalyse
Verifisert 16.6.2026 · Svermanalyse + rødt lag (manuell kontroll)Harstad: krisen avverget, men ikke løst
Harstad fikk et sjokkunderskudd i 2024 (NDR −155,6 mill / −5,2 %) som bedret seg til −15,7 mill i 2025 — men mest på grunn av skatteinngang, ikke kutt. Driften er ikke strukturelt i balanse, og kommunens egen plan sier ROBEK truer uten et 200-mill-program. Gjelda er svært høy (143,3 %), drevet av overinvestering.
Bedringen er i stor grad skatteflaks, ikke struktursnu (Frp advarte eksplisitt); fondet falt 280 → 120 mill. Gjelda (143,3 % i KOSTRA-konsern; kommunen oppgir 132 %) er drevet av Rødskjær havn (~1 mrd ramme, «utbytte først i 2052») og et investeringsnivå på 976 mill i 2024. Pleie og omsorg og kommunehelse over behov er reelt demografidrevet (eldrebølge).
Tre spørsmål kommunestyret bør stille
- Er driften strukturelt i balanse, eller hviler 2025-bedringen på skatteflaks som ikke kan gjentas — med ROBEK-risiko i egen plan?
- Tåler likviditeten Rødskjær-satsingen når utbyttet først kommer i 2052 og gjelda alt er 143 %?
- Hvor mye av pleie-/helse-merforbruket er eldrebølge man må leve med, og hvor mye er styrbar vikar- og rekrutteringskostnad?