Behovskorrigert avvik per sektor
Faktisk netto driftsutgift minus det befolkningen tilsier at sektoren burde koste (behovsindeks fra Grønt hefte × landssnitt uten Oslo). Over nullinjen = bruker mer enn behovsnivået; under = mindre.
| Sektor | Faktisk kr/innb | Behovsindeks | Forventet kr/innb | Avvik kr/innb | Avvik mill kr/år |
|---|---|---|---|---|---|
| Pleie og omsorg | 32 225 | 1,080 | 30 880 | +1345 | 23,3 |
| Grunnskole | 22 421 | 1,114 | 20 593 | +1828 | 31,7 |
| Barnehage | 12 120 | 0,937 | 11 181 | +939 | 16,3 |
| Kommunehelse | 5 304 | 1,071 | 5 573 | -269 | -4,7 |
| Sosial | 6 607 | 0,893 | 4 826 | +1781 | 30,9 |
| Barnevern | 3 660 | 0,973 | 3 176 | +484 | 8,4 |
| Administrasjon | 6 114 | 0,995 | 6 276 | -162 | -2,8 |
Kilde: SSB/KOSTRA + Grønt hefte (KDD) · regnskapsår 2025 (revidert) · netto driftsutgifter, kommunekonsern.
Finansnøkkeltall
Netto driftsresultat
2,1 %
Anbefalt ≥ 1,75 %
Disposisjonsfond
6,9 %
Faresignal under 4 %
Netto lånegjeld
125,7 %
Landssnitt ≈ 88 %
Prosent av brutto driftsinntekter, kommunekonsern · KOSTRA 2025.
Sykefravær blant kommunens ansatte
Legemeldt sykefravær
7,8 %
over landssnittet (7,7 %)
Legemeldt fravær blant ansatte i kommuneforvaltningen (kommunen som arbeidsgiver) — ikke sykefravær blant innbyggerne. Egenmeldt fravær finnes ikke på kommunenivå, så tallet er kun legemeldt. Kilde: KS / SSB (A-ordningen) · årsgjennomsnitt 2025.
Verifisert dybdeanalyse
Verifisert 17.6.2026 · Svermanalyse + rødt lag (stikkprøve)Kinn: fem sektorer over behov — den splittede tvangskommunen er for dyr å drive
Kinn kommune ligger over behovsnivå i fem av sju store tjenester i 2025: grunnskole (+31,7 mill), sosialhjelp (+30,9 mill), pleie og omsorg (+23,3 mill), barnehage (+16,3 mill) og barnevern (+8,4 mill). Med netto lånegjeld på 125,7 % og disposisjonsfond på bare 6,9 % må kommunen skjære ~100–130 mill kr — men over-behovet er i hovedsak STRUKTUR, ikke sløsing.
Kinns over-behov er ikke et tegn på romslig standard, men en regning for tvungen geografi: kommunen ble dannet i 2020 av Florø og Måløy — to bysentre ~100 km fra hverandre uten direkte veisamband, skilt av Bremanger — og må derfor holde oppe en dobbel tjenestestruktur (to skoleverk, to institusjonsmiljø, to rådhus) der behovsmodellen regner med ett apparat. Det forklarer at de tre struktur-tunge sektorene grunnskole (+31,7), PLO (+23,3) og barnehage (+16,3) ligger over behov, mens grunnskolepoengene (40,9) bare er nær landssnittet og administrasjon faktisk ligger UNDER behov (−2,8) til tross for to rådhus — et tegn på reell innstramming, ikke struktur-luksus. Soliditeten er drifts-/gjeldsbåren, ikke finansbåren: driveren bak kuttene er ikke skattesvikt, men en netto lånegjeld på 125,7 % som prognoseres mot ~170 % i 2028, og en kommune helt uten formues-/energifondbuffer. Det best dokumenterte effektiviseringspotensialet ligger i skolestrukturen, som kommunedirektøren selv kaller «kritisk» og ikke drivbar innenfor lærernormen (nedlegging av Stavang/Raudeberg/Krokane ~24 mill/år), mens sosial-avviket (+30,9) er det nest største men svakest forklarte (HULL — ingen Kinn-spesifikk årsaksanalyse). Alt skjer under en uavklart delingsstrid (folkeavstemning 2022: 49,14 % mot 48,52 %) som gjør hvert eneste kutt til en nord/sør-konflikt mellom Florø og Måløy.
Tre spørsmål kommunestyret bør stille
- Vil kommunestyret vedta de dokumenterte strukturgrepene i grunnskolen (nedlegging av Stavang/Raudeberg/Krokane, ~24 mill/år) på tvers av nord/sør-striden, eller lar man delingsstriden blokkere det best dokumenterte effektiviseringspotensialet mens lånegjelden vokser mot ~170 %?
- Vil kommunestyret bestille en egen Kinn-spesifikk gjennomgang av det høye sosialhjelp-nivået (+30,9 mill over behov) før man trekker konklusjoner om styrbarhet, gitt at avviket i dag står som et udokumentert HULL?
- Hvordan vil kommunestyret realisere samlokalisering av en fragmentert PLO-struktur (institusjon ~1,92 mill per plass, +23,3 mill over behov) når det ikke finnes noen formuesbuffer å lene seg på og strukturgrepene må bære hele handlingsrommet?