Behovskorrigert avvik per sektor
Faktisk netto driftsutgift minus det befolkningen tilsier at sektoren burde koste (behovsindeks fra Grønt hefte × landssnitt uten Oslo). Over nullinjen = bruker mer enn behovsnivået; under = mindre.
| Sektor | Faktisk kr/innb | Behovsindeks | Forventet kr/innb | Avvik kr/innb | Avvik mill kr/år |
|---|---|---|---|---|---|
| Pleie og omsorg | 30 279 | 1,038 | 29 654 | +625 | 35,6 |
| Grunnskole | 16 080 | 0,957 | 17 683 | -1603 | -91,2 |
| Barnehage | 11 122 | 0,958 | 11 433 | -311 | -17,7 |
| Kommunehelse | 4 628 | 0,987 | 5 139 | -511 | -29,1 |
| Sosial | 5 333 | 1,205 | 6 513 | -1180 | -67,2 |
| Barnevern | 3 280 | 1,140 | 3 722 | -442 | -25,1 |
| Administrasjon | 4 610 | 0,900 | 5 677 | -1067 | -60,7 |
Kilde: SSB/KOSTRA + Grønt hefte (KDD) · regnskapsår 2025 (revidert) · netto driftsutgifter, kommunekonsern.
Finansnøkkeltall
Netto driftsresultat
0,9 %
Anbefalt ≥ 1,75 %
Disposisjonsfond
13,1 %
Faresignal under 4 %
Netto lånegjeld
84,6 %
Landssnitt ≈ 88 %
Prosent av brutto driftsinntekter, kommunekonsern · KOSTRA 2025.
Sykefravær blant kommunens ansatte
Legemeldt sykefravær
8,2 %
over landssnittet (7,7 %)
Legemeldt fravær blant ansatte i kommuneforvaltningen (kommunen som arbeidsgiver) — ikke sykefravær blant innbyggerne. Egenmeldt fravær finnes ikke på kommunenivå, så tallet er kun legemeldt. Kilde: KS / SSB (A-ordningen) · årsgjennomsnitt 2025.
Verifisert dybdeanalyse
Verifisert 16.6.2026 · Svermanalyse + rødt lag (manuell kontroll)Skien: finansbåret økonomi som holder sosialhjelpen stramt under behov
Skiens solide fond (13,1 %) hviler på Skagerak-kraftutbytte (111 mill) som overstiger hele driftsresultatet (56,5 mill) — uten utbyttet ville driften gått i underskudd. 2025 var en snuoperasjon fra et underskuddsår. Tross tunge Grenlands-levekår holdes sosial/NAV bemerkelsesverdig stramt under behov gjennom villet uføreavklaring.
Pleie og omsorg over behov er volum og sykefravær, ikke høy enhetspris (institusjonsplass og hjemmetjeneste er rimeligere enn sammenlignbare). Sosialhjelpen styres aktivt ned (utbetalinger −5,8 % i 2025) mens behovet er høyt (barnefattigdom ~17 %, høy uføreandel) — en disiplin som i 2019/2020 kostet et tilsynslovbrudd på ettervern/NAV. Eiendomsskatten trappes ned med kraftpenger.
Tre spørsmål kommunestyret bør stille
- Er den aktive nedstyringen av sosialhjelp (uføreavklaring, utbetalinger −5,8 %) bærekraftig velferdspolitikk, eller flytter den bare kostnaden til staten og de mest utsatte?
- Hvor robust er økonomien når soliditeten hviler på Skagerak-utbytte (111 mill > NDR 56,5 mill) snarere enn drift?
- Er det riktig å trappe ned eiendomsskatten med engangs kraftutbytte fram til 2027?