Behovskorrigert avvik per sektor
Faktisk netto driftsutgift minus det befolkningen tilsier at sektoren burde koste (behovsindeks fra Grønt hefte × landssnitt uten Oslo). Over nullinjen = bruker mer enn behovsnivået; under = mindre.
| Sektor | Faktisk kr/innb | Behovsindeks | Forventet kr/innb | Avvik kr/innb | Avvik mill kr/år |
|---|---|---|---|---|---|
| Pleie og omsorg | 27 720 | 1,121 | 32 035 | -4315 | -211,5 |
| Grunnskole | 16 017 | 0,930 | 17 178 | -1161 | -56,9 |
| Barnehage | 10 073 | 0,879 | 10 488 | -415 | -20,3 |
| Kommunehelse | 4 898 | 1,022 | 5 321 | -423 | -20,7 |
| Sosial | 4 766 | 0,931 | 5 031 | -265 | -13,0 |
| Barnevern | 2 802 | 1,078 | 3 518 | -716 | -35,1 |
| Administrasjon | 4 346 | 0,915 | 5 776 | -1430 | -70,1 |
Kilde: SSB/KOSTRA + Grønt hefte (KDD) · regnskapsår 2025 (revidert) · netto driftsutgifter, kommunekonsern.
Finansnøkkeltall
Netto driftsresultat
4,7 %
Anbefalt ≥ 1,75 %
Disposisjonsfond
13,5 %
Faresignal under 4 %
Netto lånegjeld
90,7 %
Landssnitt ≈ 88 %
Prosent av brutto driftsinntekter, kommunekonsern · KOSTRA 2025.
Sykefravær blant kommunens ansatte
Legemeldt sykefravær
8,2 %
over landssnittet (7,7 %)
Legemeldt fravær blant ansatte i kommuneforvaltningen (kommunen som arbeidsgiver) — ikke sykefravær blant innbyggerne. Egenmeldt fravær finnes ikke på kommunenivå, så tallet er kun legemeldt. Kilde: KS / SSB (A-ordningen) · årsgjennomsnitt 2025.
Verifisert dybdeanalyse
Verifisert 16.6.2026 · Svermanalyse + rødt lag (manuell kontroll)Larvik: den roste lavkostbyen som holdes flytende av et kraftpenge-fond
Larvik driver alle syv tjenester under behovsnivå og roses nasjonalt for «mye kvalitet av lite penger» (Kommunebarometeret nr. 32, Agenda Kaupang 10. mest effektive). Men de tre overskuddsårene på rad er FINANSbårne: Primæroppgavefondet (~940 mill, fra kraftsalg) ga alene +90 mill i 2025, mens driften bidro lite. I bunn en lavinntektskommune med høy gjeld.
Soliditeten er finansbåren, ikke driftsbåren — økonomisjefen advarer eksplisitt mot å budsjettere med den svingende fondsavkastningen. Baksiden av det laveste pleie- og omsorgsnivået er en forsvarlighetskostnad: forvaltningsrevisjon (2023) fant avvik-underrapportering og fryktkultur, og et tilsyn 2024/25 påviste lovbrudd på medisindispenser i hjemmetjenesten. Disposisjonsfondet (13,5 %) er dessuten bare ~8,2 % fritt.
Tre spørsmål kommunestyret bør stille
- Hvor robust er økonomien når tre overskuddsår på rad i hovedsak er kraftfondsavkastning som økonomisjefen advarer mot å budsjettere med?
- Har det laveste pleie- og omsorgsnivået i landstoppen en forsvarlighetskostnad (jf. tilsynslovbruddet og fryktkulturen) som ikke vises i effektivitetstallene?
- Er det reelle handlingsrommet (~8,2 % fritt fond) stort nok til å møte demografi og høyt sykefravær (totalt 11,3 %)?