Behovskorrigert avvik per sektor
Faktisk netto driftsutgift minus det befolkningen tilsier at sektoren burde koste (behovsindeks fra Grønt hefte × landssnitt uten Oslo). Over nullinjen = bruker mer enn behovsnivået; under = mindre.
| Sektor | Faktisk kr/innb | Behovsindeks | Forventet kr/innb | Avvik kr/innb | Avvik mill kr/år |
|---|---|---|---|---|---|
| Pleie og omsorg | 28 926 | 1,013 | 28 951 | -25 | -1,5 |
| Grunnskole | 16 671 | 0,962 | 17 773 | -1102 | -66,4 |
| Barnehage | 11 596 | 0,972 | 11 593 | +3 | 0,2 |
| Kommunehelse | 4 692 | 0,974 | 5 072 | -380 | -22,9 |
| Sosial | 5 694 | 1,022 | 5 528 | +166 | 10,0 |
| Barnevern | 2 763 | 0,953 | 3 111 | -348 | -20,9 |
| Administrasjon | 3 083 | 0,903 | 5 700 | -2617 | -157,7 |
Kilde: SSB/KOSTRA + Grønt hefte (KDD) · regnskapsår 2025 (revidert) · netto driftsutgifter, kommunekonsern.
Finansnøkkeltall
Netto driftsresultat
0,9 %
Anbefalt ≥ 1,75 %
Disposisjonsfond
7,7 %
Faresignal under 4 %
Netto lånegjeld
88,4 %
Landssnitt ≈ 88 %
Prosent av brutto driftsinntekter, kommunekonsern · KOSTRA 2025.
Sykefravær blant kommunens ansatte
Legemeldt sykefravær
7,6 %
under landssnittet (7,7 %)
Legemeldt fravær blant ansatte i kommuneforvaltningen (kommunen som arbeidsgiver) — ikke sykefravær blant innbyggerne. Egenmeldt fravær finnes ikke på kommunenivå, så tallet er kun legemeldt. Kilde: KS / SSB (A-ordningen) · årsgjennomsnitt 2025.
Verifisert dybdeanalyse
Verifisert 17.6.2026 · Svermanalyse + rødt lag (stikkprøve)Tønsberg: fra skattesvikt til snuoperasjon — soliditeten er rent driftsbåret
Etter et brutalt skattesvikt-år i 2024 (NDR −3,8 %, 240 mill tappet av fondet) snudde Tønsberg på ett år underskudd til +44 mill overskudd gjennom et disiplinert, driftsbåret omstillingsprogram. Bare sosial (+10,0 mill) og så vidt barnehage (+0,2 mill) ligger over behov i 2025 — resten av de tunge tjenestene drives under behov, og pleie og omsorg er styrt fra +65,5 mill over behov (2024) ned til behovsnivå.
Tønsberg har ikke lenger et bredt utgiftsproblem: korrigert for utgiftsbehov drives de fleste store tjenestene under behov (administrasjon −157,7 mill, grunnskole −66,4 mill, kommunehelse −22,9 mill, barnevern −20,9 mill), og signaturfunnet er at pleie og omsorg på ett år gikk fra +65,5 mill over behov til −1,5 mill — drevet av målrettede kutt (~17 færre sykehjemsplasser, hevet terskel for heldøgnsplass, nattevaktsreduksjon, samlet 20,7 mill på «Mestring og helse»), altså struktur og villet effektivisering, ikke sløsing. Sosial er den eneste sektoren som vippet fra under (−10,4) til over behov (+10,0 mill), men det leses som strukturell integrerings-/bosettingsdynamikk og et rettighetsbasert gulv i sosialtjenesteloven, ikke som lokal raushet. Snuoperasjonen er finansielt reell — fra −3,8 % til +0,9 % NDR uten den budsjetterte fondsbruken på 80 mill — men den er driftsbåret, ikke finansbåret: kommunen har verken eiendomsskatt, energifond eller kraftinntekter, så disposisjonsfondet på 7,7 % (~470 mill) forsvares utelukkende gjennom driftskutt. Den åpenbare sårbarheten er at videre stramming i PLO møter et forsvarlighetsgulv og et høyt sykefravær på sykehjemmene (≥11 % i 2023, mot 7,6 % kommunesnitt), som forvaltningsrevisjonen advarer kan ramme kvaliteten. Med ~106 mill av «Sunn kommuneøkonomi» tatt ut i 2025 og full effekt på 286 mill først i 2028, står de gjenstående ~180 mill mot tjenester som alt ligger under behov — eller mot en frivillig avstått eiendomsskatt.
Tre spørsmål kommunestyret bør stille
- Pleie og omsorg er styrt fra +65,5 mill over behov til behovsnivå mens sykefraværet på sykehjemmene er ≥11 % og VETAKS advarer mot videre stramming — hvor langt kan eldreomsorgen presses ytterligere før forsvarlighetsgulvet brytes, og hvilke konkrete kvalitetsindikatorer skal overvåkes?
- De gjenstående ~180 mill i «Sunn kommuneøkonomi» mot 2028 skal hentes uten å gå dypere i sektorer som alt ligger under behov (grunnskole, barnevern, kommunehelse) — hvor skal disse kuttene faktisk tas ut, og hvilken kapasitetsrisiko aksepterer kommunestyret?
- Soliditeten er rent driftsbåret uten eiendomsskatt eller finansfond — dersom kommunestyret fastholder å avvise eiendomsskatt, hvilken konkret inntekts- eller utgiftskilde skal dekke gapet og gi buffer ved et nytt skattesvikt-år?