Behovskorrigert avvik per sektor
Faktisk netto driftsutgift minus det befolkningen tilsier at sektoren burde koste (behovsindeks fra Grønt hefte × landssnitt uten Oslo). Over nullinjen = bruker mer enn behovsnivået; under = mindre.
| Sektor | Faktisk kr/innb | Behovsindeks | Forventet kr/innb | Avvik kr/innb | Avvik mill kr/år |
|---|---|---|---|---|---|
| Pleie og omsorg | 22 738 | 0,914 | 26 124 | -3386 | -97,3 |
| Grunnskole | 18 837 | 1,067 | 19 717 | -880 | -25,3 |
| Barnehage | 11 888 | 1,098 | 13 097 | -1209 | -34,7 |
| Kommunehelse | 4 648 | 0,946 | 4 927 | -279 | -8,0 |
| Sosial | 5 912 | 0,982 | 5 310 | +602 | 17,3 |
| Barnevern | 3 405 | 1,050 | 3 426 | -21 | -0,6 |
| Administrasjon | 5 122 | 0,940 | 5 935 | -813 | -23,4 |
Kilde: SSB/KOSTRA + Grønt hefte (KDD) · regnskapsår 2025 (revidert) · netto driftsutgifter, kommunekonsern.
Finansnøkkeltall
Netto driftsresultat
2,6 %
Anbefalt ≥ 1,75 %
Disposisjonsfond
10,9 %
Faresignal under 4 %
Netto lånegjeld
97,9 %
Landssnitt ≈ 88 %
Prosent av brutto driftsinntekter, kommunekonsern · KOSTRA 2025.
Sykefravær blant kommunens ansatte
Legemeldt sykefravær
7,6 %
under landssnittet (7,7 %)
Legemeldt fravær blant ansatte i kommuneforvaltningen (kommunen som arbeidsgiver) — ikke sykefravær blant innbyggerne. Egenmeldt fravær finnes ikke på kommunenivå, så tallet er kun legemeldt. Kilde: KS / SSB (A-ordningen) · årsgjennomsnitt 2025.
Verifisert dybdeanalyse
Verifisert 17.6.2026 · Svermanalyse + rødt lag (stikkprøve)Eidsvoll: driftskrise uten finansiell joker — fondet tæres ned mot bunnen
Eidsvoll driver i 2025 nesten alle store tjenester under behovsnivå, og det driftsbårne disposisjonsfondet (10,9 %) tæres ned mot bunnen. Sosialhjelp er den eneste sektoren klart over behov (+17,3 mill kr) — men det er underliggende, delvis eksogent NAV-/flyktningpress, ikke lokal raushet.
Eidsvoll er en presset romeriksk vekstkommune uten finansiell joker: seks av sju store sektorer drives under behovsnivå (pleie og omsorg −97,3 mill, barnehage −34,7, grunnskole −25,3, administrasjon −23,4, kommunehelse −8,0, barnevern −0,6), mens disposisjonsfondet på 10,9 % ikke er et finanssikret energifond, men oppspart driftsoverskudd som nå brukes opp — i 2024 var netto driftsresultat −83 mill og om lag 100 mill (¼ av fondet) ble tæret ned, og kommunedirektøren advarte om tomt fond innen to år. PLO-underforbruket, mer enn doblet fra 2024, er en villet dreining fra institusjon til hjemmebaserte tjenester (forvaltningsrevisjon 2021), ikke sløsing — men samme revisjon fant kvalitetsrisiko, og budsjett 2026 kutter ytterligere 25 sykehjemsplasser, slik at nedbyggingen nærmer seg forsvarlighetsgulvet. Sosialhjelp (+17,3 mill, økende fra +9,2) er anomalien, men strukturelt drevet: NAV fikk 18 mill i tilleggsbevilgning i 2024, og avviket er rettighetsbåret utgiftspress i en vekstkommune, ikke et lokalt prioriteringsvalg som kan reverseres med budsjettvedtak. Krisen er dermed driftsbåren og finanssiden smal: NDR på 2,6 % i 2025 er en bedring, men ligger under kommunens eget bærekraftskrav på 1,75 % ekskl. éngangseffekter, gjelden er høy (97,9 %), og paradokset er at et borgerlig flertall vil trappe ned den eiendomsskatten kommunen faktisk har (2 ‰ 2025 → 1,8 ‰ 2026) midt i en 100-millioners balansekrise.
Tre spørsmål kommunestyret bør stille
- Hvor langt kan PLO-dreiningen og kuttet av 25 sykehjemsplasser (−18,6 årsverk) i budsjett 2026 drives før man treffer forsvarlighetsgulvet, gitt at forvaltningsrevisjonen i 2021 allerede varslet kvalitetsrisiko på måltider, sosial kontakt og demensoppfølging?
- Når disposisjonsfondet er driftsbåret og kommunedirektøren advarer om tomt fond innen to år, hvilken konkret plan skal stanse tæringen og bringe netto driftsresultat opp over kommunens eget bærekraftskrav på 1,75 % ekskl. éngangseffekter?
- Dersom flertallet velger å trappe ned eller fjerne eiendomsskatten (2 ‰ 2025 → 1,8 ‰ 2026), hvilken inntekt eller hvilke kutt skal eksplisitt dekke gapet på om lag 100 mill — uten å høvle dypere i sektorer som allerede ligger under behov?