Behovskorrigert avvik per sektor
Faktisk netto driftsutgift minus det befolkningen tilsier at sektoren burde koste (behovsindeks fra Grønt hefte × landssnitt uten Oslo). Over nullinjen = bruker mer enn behovsnivået; under = mindre.
| Sektor | Faktisk kr/innb | Behovsindeks | Forventet kr/innb | Avvik kr/innb | Avvik mill kr/år |
|---|---|---|---|---|---|
| Pleie og omsorg | 27 801 | 0,967 | 27 650 | +151 | 20,1 |
| Grunnskole | 17 730 | 1,088 | 20 100 | -2370 | -315,7 |
| Barnehage | 13 817 | 1,109 | 13 229 | +588 | 78,3 |
| Kommunehelse | 4 257 | 0,944 | 4 915 | -658 | -87,7 |
| Sosial | 4 888 | 0,910 | 4 919 | -31 | -4,2 |
| Barnevern | 2 545 | 0,824 | 2 688 | -143 | -19,0 |
| Administrasjon | 5 556 | 0,872 | 5 503 | +53 | 7,1 |
Kilde: SSB/KOSTRA + Grønt hefte (KDD) · regnskapsår 2025 (revidert) · netto driftsutgifter, kommunekonsern.
Finansnøkkeltall
Netto driftsresultat
6,0 %
Anbefalt ≥ 1,75 %
Disposisjonsfond
28,9 %
Faresignal under 4 %
Netto lånegjeld
83,9 %
Landssnitt ≈ 88 %
Prosent av brutto driftsinntekter, kommunekonsern · KOSTRA 2025.
Sykefravær blant kommunens ansatte
Legemeldt sykefravær
7,0 %
under landssnittet (7,7 %)
Legemeldt fravær blant ansatte i kommuneforvaltningen (kommunen som arbeidsgiver) — ikke sykefravær blant innbyggerne. Egenmeldt fravær finnes ikke på kommunenivå, så tallet er kun legemeldt. Kilde: KS / SSB (A-ordningen) · årsgjennomsnitt 2025.
Verifisert dybdeanalyse
Verifisert 16.6.2026 · Svermanalyse + rødt lag (manuell kontroll)Bærum: solid på papiret via et arvefond — taper på nytt inntektssystem
Bærums høye disposisjonsfond (28,9 %) er i stor grad et forvaltningsfond på 3,4 mrd; reelt fritt fond er ~12 %, faktisk under landssnittet. Soliditeten er finansbåret — i 2024 var driftsresultatet bare 2,3 % og hvilte på fondsavkastning, mens driften gikk i merforbruk. Kommunen kutter 1 mrd, men driveren er nytt inntektssystem (~0,5 mrd/år fra 2026), ikke skattesvikt.
Bærum driver grunnskolen dypt under behov (−316 mill) som et bevisst lavkostvalg (lavest i ASSS, høy måloppnåelse), mens pleie og omsorg og administrasjon snur kraftig nedover fordi omstillingen traff raskt. Soliditeten kommer fra et kapitalfond, ikke kraftutbytte eller eiendomsskatt — og kommunen avstår frivillig fra eiendomsskatt mens den kutter.
Tre spørsmål kommunestyret bør stille
- Hvor robust er økonomien når «28,9 % fond» i realiteten er ~12 % fritt fond — under landssnittet — og resten er børsavhengig forvaltningskapital?
- Skal grunnskolen forbli lavest i ASSS (−316 mill under behov) som bevisst lavkostlinje, eller er det en kvalitetsrisiko på sikt?
- Skal eiendomsskatt forbli utenkelig mens kommunen kutter 1 mrd for å møte et inntektssystem som trekker ~0,5 mrd/år?