Behovskorrigert avvik per sektor
Faktisk netto driftsutgift minus det befolkningen tilsier at sektoren burde koste (behovsindeks fra Grønt hefte × landssnitt uten Oslo). Over nullinjen = bruker mer enn behovsnivået; under = mindre.
| Sektor | Faktisk kr/innb | Behovsindeks | Forventet kr/innb | Avvik kr/innb | Avvik mill kr/år |
|---|---|---|---|---|---|
| Pleie og omsorg | 28 626 | 1,025 | 29 299 | -673 | -40,8 |
| Grunnskole | 17 297 | 0,997 | 18 429 | -1132 | -68,6 |
| Barnehage | 11 122 | 0,989 | 11 795 | -673 | -40,8 |
| Kommunehelse | 4 058 | 0,965 | 5 025 | -967 | -58,6 |
| Sosial | 6 075 | 1,252 | 6 769 | -694 | -42,1 |
| Barnevern | 5 288 | 1,174 | 3 831 | +1457 | 88,3 |
| Administrasjon | 5 029 | 0,901 | 5 683 | -654 | -39,6 |
Kilde: SSB/KOSTRA + Grønt hefte (KDD) · regnskapsår 2025 (revidert) · netto driftsutgifter, kommunekonsern.
Finansnøkkeltall
Netto driftsresultat
1,1 %
Anbefalt ≥ 1,75 %
Disposisjonsfond
7,1 %
Faresignal under 4 %
Netto lånegjeld
86,4 %
Landssnitt ≈ 88 %
Prosent av brutto driftsinntekter, kommunekonsern · KOSTRA 2025.
Sykefravær blant kommunens ansatte
Legemeldt sykefravær
8,1 %
over landssnittet (7,7 %)
Legemeldt fravær blant ansatte i kommuneforvaltningen (kommunen som arbeidsgiver) — ikke sykefravær blant innbyggerne. Egenmeldt fravær finnes ikke på kommunenivå, så tallet er kun legemeldt. Kilde: KS / SSB (A-ordningen) · årsgjennomsnitt 2025.
Verifisert dybdeanalyse
Verifisert 16.6.2026 · Svermanalyse + rødt lag (manuell kontroll)Sarpsborg: lavinntektsbyen som bruker eiendomsskatten aktivt og likevel må kutte
Sarpsborg er en levekårstynget industriby (Borregaard) med høyest andel barn i vedvarende lavinntekt blant Norges 15 største kommuner. I motsetning til Asker HAR og bruker kommunen eiendomsskatt (~260 mill) aktivt — og må likevel kutte. Barnevern er det ene store, fullt erkjente overforbruket.
Barnevern (+88 mill) er det ene store overforbruket, drevet av kostbare plasseringer — matchet Sarpsborg Fredrikstad ville de spart 64 mill/år. Pleie og omsorg er en villet, vellykket dreining mot hjemmetjenester, men møter en «yngrebølge»: de 5 % dyreste brukerne står for 39 % av kostnadene. 2025-overskuddet er i stor grad et papiroverskudd (53 mill endret pensjonsbudsjettering; virksomhetene kun +1,3 mill).
Tre spørsmål kommunestyret bør stille
- Kan barnevernsutgiftene (+88 mill, plasseringsdrevet) bringes mot sammenlignbart nivå innen 2029 uten å svekke de mest sårbare barna?
- Tåler den vellykkede pleie- og omsorgsdreiningen «yngrebølgen» av ressurskrevende brukere (5 % dyreste = 39 % av kostnadene)?
- Når 2025-overskuddet i stor grad er pensjonsbudsjettering og ikke driftsbedring — er den underliggende økonomien egentlig i balanse?