Behovskorrigert avvik per sektor
Faktisk netto driftsutgift minus det befolkningen tilsier at sektoren burde koste (behovsindeks fra Grønt hefte × landssnitt uten Oslo). Over nullinjen = bruker mer enn behovsnivået; under = mindre.
| Sektor | Faktisk kr/innb | Behovsindeks | Forventet kr/innb | Avvik kr/innb | Avvik mill kr/år |
|---|---|---|---|---|---|
| Pleie og omsorg | 29 918 | 1,112 | 31 792 | -1874 | -48,4 |
| Grunnskole | 16 146 | 0,924 | 17 082 | -936 | -24,2 |
| Barnehage | 10 646 | 0,926 | 11 051 | -405 | -10,5 |
| Kommunehelse | 5 732 | 1,024 | 5 329 | +403 | 10,4 |
| Sosial | 4 432 | 0,797 | 4 308 | +124 | 3,2 |
| Barnevern | 2 342 | 0,879 | 2 869 | -527 | -13,6 |
| Administrasjon | 4 927 | 0,947 | 5 975 | -1048 | -27,1 |
Kilde: SSB/KOSTRA + Grønt hefte (KDD) · regnskapsår 2025 (revidert) · netto driftsutgifter, kommunekonsern.
Finansnøkkeltall
Netto driftsresultat
5,5 %
Anbefalt ≥ 1,75 %
Disposisjonsfond
12,1 %
Faresignal under 4 %
Netto lånegjeld
89,6 %
Landssnitt ≈ 88 %
Prosent av brutto driftsinntekter, kommunekonsern · KOSTRA 2025.
Sykefravær blant kommunens ansatte
Legemeldt sykefravær
8,2 %
over landssnittet (7,7 %)
Legemeldt fravær blant ansatte i kommuneforvaltningen (kommunen som arbeidsgiver) — ikke sykefravær blant innbyggerne. Egenmeldt fravær finnes ikke på kommunenivå, så tallet er kun legemeldt. Kilde: KS / SSB (A-ordningen) · årsgjennomsnitt 2025.
Verifisert dybdeanalyse
Verifisert 16.6.2026 · Svermanalyse + rødt lag (manuell kontroll)Rana: Terra-overleveren som tar tung vekstgjeld for å industrisatse
Terra-tapet i 2007 (297 mill) ga Rana en varig kuttkultur som holder tjenestene under behov. Nå tar kommunen tung vekstgjeld for den grønne industribølgen — 476 mill til dypvannskai, ~450 mill til ny flyplass, 2 mrd i investeringsplan — mens et solid netto driftsresultat (5,5 %) hviler på eiendomsskatt og kraft, ikke nøktern drift.
Den nye gjeldsdriveren er vekst, ikke driftsunderskudd — men disposisjonsfondet er tappet 340 → 254 mill, og kommunedirektøren varsler selv ROBEK «i løpet av få år» hvis kursen holdes. Kommunehelse over behov er en legetjeneste i krise (23 mill innleide leger); sosial tipper over pga. ukrainsk bosetting; og oppvekstkuttene (~53 mill) kobles direkte til industrisatsingen.
Tre spørsmål kommunestyret bør stille
- Tåler kommunen den tunge vekstgjelda (dypvannskai, flyplass, 2 mrd) når disposisjonsfondet alt er tappet og kommunedirektøren varsler ROBEK «i løpet av få år»?
- Er det riktig å kutte ~53 mill i oppvekst for å finansiere industrisatsingen, slik kommunedirektøren selv advarte mot?
- Hva gjøres med legetjenesten i krise (23 mill innleide leger) som driver kommunehelse over behov?