Behovskorrigert avvik per sektor
Faktisk netto driftsutgift minus det befolkningen tilsier at sektoren burde koste (behovsindeks fra Grønt hefte × landssnitt uten Oslo). Over nullinjen = bruker mer enn behovsnivået; under = mindre.
| Sektor | Faktisk kr/innb | Behovsindeks | Forventet kr/innb | Avvik kr/innb | Avvik mill kr/år |
|---|---|---|---|---|---|
| Pleie og omsorg | 20 082 | 0,830 | 23 714 | -3632 | -77,9 |
| Grunnskole | 20 978 | 1,128 | 20 841 | +137 | 2,9 |
| Barnehage | 13 531 | 1,233 | 14 710 | -1179 | -25,3 |
| Kommunehelse | 4 153 | 0,923 | 4 805 | -652 | -14,0 |
| Sosial | 3 655 | 0,788 | 4 261 | -606 | -13,0 |
| Barnevern | 2 389 | 0,972 | 3 172 | -783 | -16,8 |
| Administrasjon | 4 860 | 0,985 | 6 217 | -1357 | -29,1 |
Kilde: SSB/KOSTRA + Grønt hefte (KDD) · regnskapsår 2025 (revidert) · netto driftsutgifter, kommunekonsern.
Finansnøkkeltall
Netto driftsresultat
5,9 %
Anbefalt ≥ 1,75 %
Disposisjonsfond
20,9 %
Faresignal under 4 %
Netto lånegjeld
74,0 %
Landssnitt ≈ 88 %
Prosent av brutto driftsinntekter, kommunekonsern · KOSTRA 2025.
Sykefravær blant kommunens ansatte
Legemeldt sykefravær
7,6 %
under landssnittet (7,7 %)
Legemeldt fravær blant ansatte i kommuneforvaltningen (kommunen som arbeidsgiver) — ikke sykefravær blant innbyggerne. Egenmeldt fravær finnes ikke på kommunenivå, så tallet er kun legemeldt. Kilde: KS / SSB (A-ordningen) · årsgjennomsnitt 2025.
Verifisert dybdeanalyse
Verifisert 17.6.2026 · Svermanalyse + rødt lag (stikkprøve)Klepp: den prisbelønte planøkonomien — alt under behov, men PLO og barn/unge er der rammen sprekker
Klepp driver i 2025 seks av sju store sektorer under behovsnivå og vant fagprisen «Beste handlings- og økonomiplan» to år på rad. Bare grunnskolen ligger over behov (+2,9 mill), etter å ha snudd fra −19,4 mill i 2024. Pleie og omsorg (−77,9 mill) og barnevern (−16,8 mill) ligger dypest under behov — men dette er villet, planstyrt effektivisering, ikke krise.
Klepp har ikke primært et utgiftsproblem: nesten alle tjenester drives under behovsnivå, styringen er prisbelønt og kontrollbildet er rent (ingen revisormerknader til 2024-regnskapet). Soliditeten er driftsboren, ikke finansboren — disposisjonsfondet på 20,9 % er bygd av driftsoverskudd (60 % av enhetene holdt eller underbrukte budsjettet i 2024, og ~28 mill kom i mindreforbruk fra samfunn/kultur og fellestjenester), og kommunen avstår til og med eiendomsskatt. Den markante under-behov-administrasjonen (−29,1 mill) passer en reelt slank stab, så et videre effektiviseringskrav vil treffe de tunge velferdstjenestene som allerede ligger lengst under behov. Det er nettopp her profilen brytes: PLO (−77,9 mill, dypere enn i 2024) og barn/unge hadde meirforbruk mot eget budsjett i 2024 som ble saldert mot fond, barnevern doblet seg ned til −16,8 mill, og det ene statlige lovbruddet (barneverntilsynet 2021) treffer samme sektor — der svikten var organisatorisk styring, ikke ressursnivå. Robustheten hviler helt på at den stramme driftslinjen holder uten et finansfond i ryggen, og kommunen gransker nå selv om den lave PLO-bemanningen er bærekraftig.
Tre spørsmål kommunestyret bør stille
- Kommunen har selv bestilt en forvaltningsrevisjon om kompetanse og rekruttering i helse og velferd / miljøtjenesta — hvilke konkrete kapasitets- og forsvarlighetsgrenser i pleie og omsorg (−77,9 mill under behov) er kommunestyret villig til å akseptere før det tilføres ressurser?
- Barneverntilsynet i 2021 påviste lovbrudd i styringen av undersøkelser, og sektoren ligger nå −16,8 mill under behov — er styrings- og dokumentasjonsavvikene fra rettetiltaksplanen dokumentert lukket, og hvordan sikres dette varig når rammen samtidig strammes til?
- Soliditeten er driftsboren og bygd uten eiendomsskatt, mens demografipresset (flere eldre) treffer de tjenestene som allerede ligger dypest under behov — vil kommunestyret eksplisitt anvise om gapet skal dekkes av disposisjonsfondet eller av den aldri innførte eiendomsskatten?