Behovskorrigert avvik per sektor
Faktisk netto driftsutgift minus det befolkningen tilsier at sektoren burde koste (behovsindeks fra Grønt hefte × landssnitt uten Oslo). Over nullinjen = bruker mer enn behovsnivået; under = mindre.
| Sektor | Faktisk kr/innb | Behovsindeks | Forventet kr/innb | Avvik kr/innb | Avvik mill kr/år |
|---|---|---|---|---|---|
| Pleie og omsorg | 23 882 | 0,866 | 24 763 | -881 | -13,2 |
| Grunnskole | 20 895 | 1,186 | 21 920 | -1025 | -15,3 |
| Barnehage | 13 393 | 1,122 | 13 382 | +11 | 0,2 |
| Kommunehelse | 4 329 | 0,954 | 4 969 | -640 | -9,6 |
| Sosial | 4 496 | 0,791 | 4 275 | +221 | 3,3 |
| Barnevern | 2 653 | 0,857 | 2 797 | -144 | -2,2 |
| Administrasjon | 5 339 | 0,996 | 6 286 | -947 | -14,2 |
Kilde: SSB/KOSTRA + Grønt hefte (KDD) · regnskapsår 2025 (revidert) · netto driftsutgifter, kommunekonsern.
Finansnøkkeltall
Netto driftsresultat
1,9 %
Anbefalt ≥ 1,75 %
Disposisjonsfond
7,7 %
Faresignal under 4 %
Netto lånegjeld
124,7 %
Landssnitt ≈ 88 %
Prosent av brutto driftsinntekter, kommunekonsern · KOSTRA 2025.
Sykefravær blant kommunens ansatte
Legemeldt sykefravær
8,0 %
over landssnittet (7,7 %)
Legemeldt fravær blant ansatte i kommuneforvaltningen (kommunen som arbeidsgiver) — ikke sykefravær blant innbyggerne. Egenmeldt fravær finnes ikke på kommunenivå, så tallet er kun legemeldt. Kilde: KS / SSB (A-ordningen) · årsgjennomsnitt 2025.
Verifisert dybdeanalyse
Verifisert 17.6.2026 · Svermanalyse + rødt lag (stikkprøve)Malvik: disiplinert under behov mot et «40-millionersmål» — men deler er underdekning skjøvet fram i tid
Malvik strammer inn mot et uttalt «40-millionersmål», og fem av sju sektorer ligger under behovsnivå. Bare to ligger over: sosial (+3,3 mill, men fallende fra +8,5) og barnehage (+0,2 mill, så vidt over etter å ha snudd fra −12,5). Soliditeten er driftsbåren, ikke finansbåren — disposisjonsfond 7,7 % mot netto lånegjeld 124,7 %.
Malvik har ikke primært et utgiftsproblem: de fire tyngste tjenestene drives alle klart under behov — grunnskole −15,3 mill, administrasjon −14,2 mill, pleie og omsorg −13,2 mill og kommunehelse −9,6 mill — drevet av kommunalsjefens varslede behov for å kutte driftsutgiftene med ~40 mill. Mye er villet effektivitet og en hjemmetjeneste-tung «hjemme lengst mulig»-profil (hjemmebaserte 18 576 mot institusjon 8 020 kr/innb), men to funn viser at deler av innstrammingen er reell underdekning: vedlikeholdsbudsjettet ble halvert fra 12 til 6 mill i 2024 i strid med kommunestyrets vedtak PS 24/19, og skolene møter «over flere år» ikke lærernormen selv om grunnskolepoengene holder seg på 41,9. Soliditeten er driftsbåren, ikke finansbåren — det finnes ikke noe energifond, og bufferen hviler på en knapp driftsmargin (NDR 1,9 %) mot høy gjeld på 124,7 %. Eiendomsskatten (bolig/fritid/næring) er allerede i bruk og demper, men fjerner ikke, kuttbehovet, slik at den enkleste inntektsopsjonen i hovedsak er uttømt. Det reelle valget for kommunestyret er derfor politisk: hvor mye av drift under behov er villet effektivitet, og hvor mye er kostnad lånt fra framtida gjennom vedlikeholdsetterslep og lærertetthet under norm.
Tre spørsmål kommunestyret bør stille
- Vedlikeholdsbudsjettet ble halvert fra 12 til 6 mill i 2024 i strid med eget vedtak PS 24/19 — vil kommunestyret tallfeste det oppsamlede etterslepet og vedta en opptrappingsplan tilbake til verdibevarende nivå, eller akseptere at kostnaden vokser og forskyves fram i tid?
- Grunnskolen ligger dypest under behov (−15,3 mill) og møter «over flere år» ikke lærernormen — vil kommunestyret bevilge opp lærertettheten til lovbestemt norm, eller eksplisitt vedta å la den ligge under norm med de juridiske og faglige følgene det innebærer?
- Med disposisjonsfond på 7,7 % (rundt minimum), netto lånegjeld 124,7 % og ingen energifond som sikkerhetsnett — hvilket buffermål vil kommunestyret sette for å gjøre den driftsbårne soliditeten robust mot et samtidig rentehopp og inntektsfall?