Behovskorrigert avvik per sektor
Faktisk netto driftsutgift minus det befolkningen tilsier at sektoren burde koste (behovsindeks fra Grønt hefte × landssnitt uten Oslo). Over nullinjen = bruker mer enn behovsnivået; under = mindre.
| Sektor | Faktisk kr/innb | Behovsindeks | Forventet kr/innb | Avvik kr/innb | Avvik mill kr/år |
|---|---|---|---|---|---|
| Pleie og omsorg | 29 711 | 1,176 | 33 621 | -3910 | -93,9 |
| Grunnskole | 17 560 | 1,014 | 18 734 | -1174 | -28,2 |
| Barnehage | 11 606 | 0,906 | 10 806 | +800 | 19,2 |
| Kommunehelse | 5 588 | 1,084 | 5 642 | -54 | -1,3 |
| Sosial | 6 673 | 0,851 | 4 601 | +2072 | 49,7 |
| Barnevern | 5 587 | 0,986 | 3 217 | +2370 | 56,9 |
| Administrasjon | 6 417 | 1,001 | 6 315 | +102 | 2,4 |
Kilde: SSB/KOSTRA + Grønt hefte (KDD) · regnskapsår 2025 (revidert) · netto driftsutgifter, kommunekonsern.
Finansnøkkeltall
Netto driftsresultat
0,7 %
Anbefalt ≥ 1,75 %
Disposisjonsfond
4,5 %
Faresignal under 4 %
Netto lånegjeld
107,8 %
Landssnitt ≈ 88 %
Prosent av brutto driftsinntekter, kommunekonsern · KOSTRA 2025.
Sykefravær blant kommunens ansatte
Legemeldt sykefravær
9,1 %
over landssnittet (7,7 %)
Legemeldt fravær blant ansatte i kommuneforvaltningen (kommunen som arbeidsgiver) — ikke sykefravær blant innbyggerne. Egenmeldt fravær finnes ikke på kommunenivå, så tallet er kun legemeldt. Kilde: KS / SSB (A-ordningen) · årsgjennomsnitt 2025.
Verifisert dybdeanalyse
Verifisert 16.6.2026 · Svermanalyse + rødt lag (manuell kontroll)Steinkjer: det rake motstykket til velstandskommunen — skrur eiendomsskatten OPP for å overleve
Steinkjer er en drifts- og finansbåret krise: NDR 0,7 %, disposisjonsfond 4,5 % (mot eget mål 15 %) og netto lånegjeld 108 % (mot mål 75 %). Driften holdes oppe ved at det ubundne driftsfondet tappes, ikke bygges — og kommunen skrur eiendomsskatten OPP for å overleve, motsatt de skattefrie velstandskommunene.
Hovedfunnet: sosialhjelp (+50 mill) og barnevern (+57 mill) ligger over behov — og det er nettopp der staten fant lovbrudd (NAV-tilsyn 2024 med fire lovbrudd; barnevern-tilsyn 2021 etter «omfattende fristbrudd»). Pleie og omsorg ligger 94 mill under behov som villet nedbygging (dekningsgrad 23 → 18,5 %), mens BPA-eksplosjonen (timer doblet) forskyver kostnadene. Sammenslåingen med Verran er en utgiftsdriver, ikke en gevinst.
Tre spørsmål kommunestyret bør stille
- Når de to over-behov-sektorene (sosial, barnevern) begge har statlige lovbrudd — er innstrammingen forenlig med forsvarlige tjenester til de mest sårbare?
- Er det villet å skru eiendomsskatten opp mens fondet tappes — eller finnes det et mer bærekraftig grep?
- Lar den villede nedbyggingen av institusjon (dekningsgrad 23 → 18,5 %) seg forene med BPA-eksplosjonen og en aldrende befolkning?