Behovskorrigert avvik per sektor
Faktisk netto driftsutgift minus det befolkningen tilsier at sektoren burde koste (behovsindeks fra Grønt hefte × landssnitt uten Oslo). Over nullinjen = bruker mer enn behovsnivået; under = mindre.
| Sektor | Faktisk kr/innb | Behovsindeks | Forventet kr/innb | Avvik kr/innb | Avvik mill kr/år |
|---|---|---|---|---|---|
| Pleie og omsorg | 26 892 | 0,948 | 27 090 | -198 | -3,1 |
| Grunnskole | 20 150 | 1,122 | 20 732 | -582 | -9,2 |
| Barnehage | 13 108 | 1,036 | 12 363 | +745 | 11,7 |
| Kommunehelse | 4 420 | 1,004 | 5 228 | -808 | -12,7 |
| Sosial | 4 715 | 0,885 | 4 784 | -69 | -1,1 |
| Barnevern | 3 673 | 1,155 | 3 770 | -97 | -1,5 |
| Administrasjon | 5 552 | 0,994 | 6 271 | -719 | -11,3 |
Kilde: SSB/KOSTRA + Grønt hefte (KDD) · regnskapsår 2025 (revidert) · netto driftsutgifter, kommunekonsern.
Finansnøkkeltall
Netto driftsresultat
3,0 %
Anbefalt ≥ 1,75 %
Disposisjonsfond
19,7 %
Faresignal under 4 %
Netto lånegjeld
75,8 %
Landssnitt ≈ 88 %
Prosent av brutto driftsinntekter, kommunekonsern · KOSTRA 2025.
Sykefravær blant kommunens ansatte
Legemeldt sykefravær
8,4 %
over landssnittet (7,7 %)
Legemeldt fravær blant ansatte i kommuneforvaltningen (kommunen som arbeidsgiver) — ikke sykefravær blant innbyggerne. Egenmeldt fravær finnes ikke på kommunenivå, så tallet er kun legemeldt. Kilde: KS / SSB (A-ordningen) · årsgjennomsnitt 2025.
Verifisert dybdeanalyse
Verifisert 17.6.2026 · Svermanalyse + rødt lag (stikkprøve)Vennesla: snuoperasjonen virker — men soliditeten er delvis finansbåret
Vennesla snudde på to år en truende ubalanse på rundt 50 mill til positivt netto driftsresultat i 2025, og disposisjonsfondet står på 19,7 %. Barnehage (+11,7 mill) er den eneste sektoren over behov — alle øvrige tjenester drives under behovsnivå. Men 19,7 %-fondet hviler tungt på Å Energi-utbytte, konsesjonskraft og finansavkastning, ikke på ren driftsstyrke.
Tallene viser disiplin, ikke bredt overforbruk: seks av sju sektorer drives under behov (kommunehelse −12,7 mill, administrasjon −11,3 mill, grunnskole −9,2 mill, PLO −3,1 mill, barnevern −1,5 mill, sosial −1,1 mill), og de tre som lå dypest under i 2024 er trukket mot balanse i 2025 — konsistent med bevisst dimensjonering snarere enn budsjettsprekk. At dette er villet effektivisering og ikke underdekning, bekreftes kvalitativt: forvaltningsrevisjonen «Aldrende befolkning» (2026) ga ingen sektoranbefalinger, og Statsforvalteren omtaler kommunen som en som «leverer gode tjenester». Barnehage er den ene anomalien (+11,7 mill over behov), uten direkte sitert årsak, men mest sannsynlig strukturbåret: full, desentralisert dekning er bevart mens barnetallet faller, i motsetning til skolen, som aktivt tilpasses elevnedgangen. Snuoperasjonen er reell og driftsbåret i bunn (enhetsmerforbruk falt fra 45 mill i 2023 til 15 mill i 2024 med kjøps- og ansettelsesstopp), men soliditeten på toppen er delvis finansbåret — NDR-måltallet ≥1 % nås bare så vidt (0,1 % i 2026 før innsparing), slik at to svake utbytte-/finansår ville tære raskere enn 19,7 %-fondet antyder. Inntektssiden gir lite uutnyttet handlingsrom, ettersom full eiendomsskatt (7 ‰) allerede er tatt i bruk; det reelle valget ligger på utgiftssiden og i å redusere avhengigheten av finansputen gjennom innsparingsplanen (24,9 → 64 mill).
Tre spørsmål kommunestyret bør stille
- Hvor robust er soliditeten på 19,7 % når en ikke ubetydelig del av fondet og det positive resultatet hviler på Å Energi-utbytte, konsesjonskraft (~20,9 mill/år) og finansavkastning (18,9 mill i 2026) — og hva er planen dersom to svake utbytte-/finansår inntreffer mens NDR-måltallet bare så vidt nås?
- Er barnehage over behov (+11,7 mill) et bevisst kvalitetsvalg om nærhet og full dekning, eller en bevart struktur som bør tilpasses det fallende barnetallet slik skolestrukturen allerede tilpasses elevnedgangen?
- Er innsparingsplanen (24,9 mill i 2026 → 64 mill i 2029) dimensjonert til å gjøre den løpende driften bærekraftig uten å lene seg på finansputen, gitt at de store velferdstjenestene allerede drives under behov og videre flate kutt der er kapasitetsrisiko?