Behovskorrigert avvik per sektor
Faktisk netto driftsutgift minus det befolkningen tilsier at sektoren burde koste (behovsindeks fra Grønt hefte × landssnitt uten Oslo). Over nullinjen = bruker mer enn behovsnivået; under = mindre.
| Sektor | Faktisk kr/innb | Behovsindeks | Forventet kr/innb | Avvik kr/innb | Avvik mill kr/år |
|---|---|---|---|---|---|
| Pleie og omsorg | 35 584 | 1,216 | 34 764 | +820 | 8,5 |
| Grunnskole | 15 827 | 0,905 | 16 722 | -895 | -9,3 |
| Barnehage | 9 188 | 0,807 | 9 631 | -443 | -4,6 |
| Kommunehelse | 7 716 | 1,136 | 5 914 | +1802 | 18,7 |
| Sosial | 7 194 | 1,010 | 5 459 | +1735 | 18,0 |
| Barnevern | 2 984 | 1,087 | 3 547 | -563 | -5,8 |
| Administrasjon | 7 707 | 1,046 | 6 599 | +1108 | 11,5 |
Kilde: SSB/KOSTRA + Grønt hefte (KDD) · regnskapsår 2025 (revidert) · netto driftsutgifter, kommunekonsern.
Finansnøkkeltall
Netto driftsresultat
1,6 %
Anbefalt ≥ 1,75 %
Disposisjonsfond
0,7 %
Faresignal under 4 %
Netto lånegjeld
98,4 %
Landssnitt ≈ 88 %
Prosent av brutto driftsinntekter, kommunekonsern · KOSTRA 2025.
Sykefravær blant kommunens ansatte
Legemeldt sykefravær
8,2 %
over landssnittet (7,7 %)
Legemeldt fravær blant ansatte i kommuneforvaltningen (kommunen som arbeidsgiver) — ikke sykefravær blant innbyggerne. Egenmeldt fravær finnes ikke på kommunenivå, så tallet er kun legemeldt. Kilde: KS / SSB (A-ordningen) · årsgjennomsnitt 2025.
Verifisert dybdeanalyse
Verifisert 17.6.2026 · Svermanalyse + rødt lag (stikkprøve)Kragerø: ROBEK-kommunen som snur skuta på ren drift — uten en eneste finansiell buffer
Kragerø havnet på ROBEK i mai 2024 og dekker nå inn 104,8 mill i gjeld utelukkende på driftsoverskudd, med disposisjonsfond på 0,7 % og lånegjeld på 98,4 %. Fire tjenester ligger over behov i 2025: kommunehelse (+18,7 mill), sosial (+18,0 mill), administrasjon (+11,5 mill) og pleie og omsorg (+8,5 mill). Men HO-over-behov er reell underdekning som korrigeres oppover, ikke sløsing — mens oppvekst drives under behov av villet struktur.
Kragerø har ikke ett utgiftsproblem, men et retningsproblem: de tre HO-nære sektorene (kommunehelse +18,7, sosial +18,0, pleie og omsorg +8,5 mill) ligger over behov fordi rammene over år ble satt under reelt nivå og sprengt — det var nettopp helse og omsorg som drev ROBEK-underskuddet, og både kommunedirektøren og Statsforvalteren peker på underdekning snarere enn raushet (2024-budsjettet ble opphevet fordi HO-kuttet var for hardt og uforklart). At PLO-avviket halveres fra +16,6 til +8,5 mill fra 2024 til 2025 er det tydeligste tegnet på at snuoperasjonen «Handlingsrom 2028» virker, og resultatet er snudd fra −73,5 mill merforbruk i 2024 til +17,6 mill netto driftsresultat i 2025. Motsatt drives oppvekst (grunnskole −9,3, barnehage −4,6 mill) og barnevern (−5,8 mill) under behov, og grunnskole/barnehage dypere enn i 2024 — forenlig med villet strukturinnstramming gjennom færre skole- og barnehagelokasjoner, uten åpenbart kvalitetsfall (grunnskolepoeng 38,8). Det avgjørende er likevel finansbildet: med 0,7 % disposisjonsfond, ingen energifond og 98,4 % lånegjeld er soliditeten rent driftsbåret, slik at hele inndekningen hviler på at driften holder hvert eneste år fram mot 2028, uten en eneste margin å gå på. Sosial over behov forblir rapportens største åpne spørsmål — mekanismen (levekår, raushet eller styring) er udokumentert i de hentede kildene.
Tre spørsmål kommunestyret bør stille
- Snuoperasjonen hviler utelukkende på drift, uten finansiell buffer (0,7 % disposisjonsfond, 98,4 % lånegjeld) — hva er planen dersom ett enkelt svakt HO-år velter inndekningen av ROBEK-gjelda på 104,8 mill innen 2028?
- Statsforvalteren opphevet 2024-budsjettet fordi HO-rammen ble kuttet for hardt og uforklart — hvordan sikrer kommunestyret at PLO/kommunehelse over behov (+8,5 og +18,7 mill) korrigeres riktig oppover som reell underdekning, uten at innstrammingen sprenger inndekningsplanen på nytt?
- Sosial ligger +18,0 mill over behov uten at mekanismen (levekår, raushet, flyktningbosetting eller styring) er dokumentert — hvilke konkrete tiltak vil kommunestyret iverksette for å identifisere og redusere de bakenforliggende driverne, gitt at ytelsesnivået er rettighetsbasert og ikke fritt kan kuttes?