Behovskorrigert avvik per sektor
Faktisk netto driftsutgift minus det befolkningen tilsier at sektoren burde koste (behovsindeks fra Grønt hefte × landssnitt uten Oslo). Over nullinjen = bruker mer enn behovsnivået; under = mindre.
| Sektor | Faktisk kr/innb | Behovsindeks | Forventet kr/innb | Avvik kr/innb | Avvik mill kr/år |
|---|---|---|---|---|---|
| Pleie og omsorg | 32 172 | 1,173 | 33 532 | -1360 | -18,2 |
| Grunnskole | 18 579 | 1,001 | 18 505 | +74 | 1,0 |
| Barnehage | 9 978 | 0,850 | 10 137 | -159 | -2,1 |
| Kommunehelse | 5 467 | 1,060 | 5 518 | -51 | -0,7 |
| Sosial | 5 067 | 1,021 | 5 522 | -455 | -6,1 |
| Barnevern | 3 868 | 1,139 | 3 718 | +150 | 2,0 |
| Administrasjon | 5 870 | 1,026 | 6 476 | -606 | -8,1 |
Kilde: SSB/KOSTRA + Grønt hefte (KDD) · regnskapsår 2025 (revidert) · netto driftsutgifter, kommunekonsern.
Finansnøkkeltall
Netto driftsresultat
1,0 %
Anbefalt ≥ 1,75 %
Disposisjonsfond
7,1 %
Faresignal under 4 %
Netto lånegjeld
80,8 %
Landssnitt ≈ 88 %
Prosent av brutto driftsinntekter, kommunekonsern · KOSTRA 2025.
Sykefravær blant kommunens ansatte
Legemeldt sykefravær
5,8 %
under landssnittet (7,7 %)
Legemeldt fravær blant ansatte i kommuneforvaltningen (kommunen som arbeidsgiver) — ikke sykefravær blant innbyggerne. Egenmeldt fravær finnes ikke på kommunenivå, så tallet er kun legemeldt. Kilde: KS / SSB (A-ordningen) · årsgjennomsnitt 2025.
Verifisert dybdeanalyse
Verifisert 17.6.2026 · Svermanalyse + rødt lag (stikkprøve)Notodden: kraftarv uten finansfond — stram drift og ett ubesvart sosialspørsmål
Notodden er en kraft- og industriarvskommune med eiendomsskatt, men uten finansfond å lene seg på, og driver de tunge velferdstjenestene stramt under behov. Bare to sektorer ligger over behov i 2025: barnevern (+2,0 mill) og grunnskole (+1,0 mill) — begge er STRUKTUR, ikke raushet. Det største åpne spørsmålet er hvorfor sosialhjelpen brått snudde fra +1,2 mill over til −6,1 mill under behov.
Tallene tegner en nøktern kommune der soliditeten er driftsbåret og tynn, ikke finansbåret: NDR på 1,0 % ligger under TBU-normen (1,75 %), disposisjonsfondet (7,1 %) under ~10 %-normen, og uten energifond hviler hele balansen på løpende driftsdisiplin — med en netto lånegjeld på 80,8 % som gjør kommunen rentesårbar. De dypeste avvikene (PLO −18,2 mill, administrasjon −8,1 mill) er ikke sløsing, men struktur: PLO drives med en hjemmetjeneste-tung BEON-profil der hjemmebaserte tjenester (23 156 kr/innb) er nær dobbelt så tunge som institusjon, og administrasjonen er tynn fordi den deles med Hjartdal gjennom en samarbeidsmodell — altså allerede realisert effektiviseringspotensial. De to sektorene over behov er begge strukturdrevne: barnevern (+2,0 mill) blåses opp av vertskommunerollen for Hjartdal, og grunnskole (+1,0 mill) snudde fra −6,3 til så vidt over samtidig som den leverer godt (grunnskolepoeng 39,7). Sosial er anomalien — et VISER-tall som er sikkert, men hvis årsak ingen åpen kilde forklarer, og som derfor må behandles som et åpent avstemmingspunkt, verken overforbruk eller villet innstramming, før administrasjonen redegjør.
Tre spørsmål kommunestyret bør stille
- Hva forklarer at sosialhjelpen snudde fra +1,2 mill over behov (2024) til −6,1 mill under behov (2025) — er det et styrt innstrammingsgrep, en demografisk/flyktning-effekt eller en beregningseffekt i behovsnevneren, og er skiftet skjedd innenfor forsvarlig saksbehandling etter sosialtjenesteloven?
- Hvor robust er en driftsøkonomi som så vidt går rundt (NDR 1,0 %, disposisjonsfond 7,1 %) mot et rentesjokk på en netto lånegjeld på 80,8 %, og hvilken plan finnes for å bygge buffer når det ikke finnes noe finansfond å lene seg på?
- Når PLO ligger 18,2 mill under behov med «et stort mindretall» brukere som opplever at de ikke får nok tjenester (VTR 2023), hvordan sikrer kommunestyret at den hjemmetjeneste-tunge BEON-profilen er villet effektivitet og ikke reell underdekning under forsvarlighetskravet?