Behovskorrigert avvik per sektor
Faktisk netto driftsutgift minus det befolkningen tilsier at sektoren burde koste (behovsindeks fra Grønt hefte × landssnitt uten Oslo). Over nullinjen = bruker mer enn behovsnivået; under = mindre.
| Sektor | Faktisk kr/innb | Behovsindeks | Forventet kr/innb | Avvik kr/innb | Avvik mill kr/år |
|---|---|---|---|---|---|
| Pleie og omsorg | 33 740 | 1,171 | 33 475 | +265 | 3,6 |
| Grunnskole | 18 092 | 0,935 | 17 274 | +818 | 11,2 |
| Barnehage | 8 855 | 0,762 | 9 084 | -229 | -3,1 |
| Kommunehelse | 5 447 | 1,066 | 5 549 | -102 | -1,4 |
| Sosial | 5 030 | 0,903 | 4 881 | +149 | 2,0 |
| Barnevern | 2 175 | 1,062 | 3 468 | -1293 | -17,7 |
| Administrasjon | 6 381 | 1,055 | 6 657 | -276 | -3,8 |
Kilde: SSB/KOSTRA + Grønt hefte (KDD) · regnskapsår 2025 (revidert) · netto driftsutgifter, kommunekonsern.
Finansnøkkeltall
Netto driftsresultat
0,1 %
Anbefalt ≥ 1,75 %
Disposisjonsfond
11,4 %
Faresignal under 4 %
Netto lånegjeld
68,9 %
Landssnitt ≈ 88 %
Prosent av brutto driftsinntekter, kommunekonsern · KOSTRA 2025.
Sykefravær blant kommunens ansatte
Legemeldt sykefravær
8,6 %
over landssnittet (7,7 %)
Legemeldt fravær blant ansatte i kommuneforvaltningen (kommunen som arbeidsgiver) — ikke sykefravær blant innbyggerne. Egenmeldt fravær finnes ikke på kommunenivå, så tallet er kun legemeldt. Kilde: KS / SSB (A-ordningen) · årsgjennomsnitt 2025.
Verifisert dybdeanalyse
Verifisert 17.6.2026 · Svermanalyse + rødt lag (stikkprøve)Gran: reelt underskudd i 2024 — den spredte landkommunen tærer på reservene uten finansfond
Gran gikk i 2024 med et reelt underskudd på −29,8 mill (−2,0 %) når Hans-kompensasjonen tas bort, og måtte tappe disposisjonsfondet med 23 mill. Tre sektorer ligger over behov i 2025: grunnskole (+11,2 mill), pleie og omsorg (+3,6 mill) og sosial (+2,0 mill) — men ingen av dem er sløsing.
Gran er en spredt Hadelands-landkommune med tynt skattegrunnlag og lite finansiell støtpute, og bildet er strukturelt snarere enn et bredt utgiftsproblem. Grunnskolens over-behov-forbruk (+11,2 mill) er strukturbåret — en desentralisert skolestruktur med små grupper (16,6) gir høy enhetskostnad, samtidig som grunnskolepoengene (42,2) er solide, så det er struktur og ikke svak kvalitet. PLO-svingen fra −14,7 mill under behov (2024) til +3,6 mill over (2025) er driftsbåret: helse- og omsorgsbudsjettet ble økt +24,9 mill (269,5 → 294,4 mill) pga. aktivitetsvekst og «særlige behov», og høyt sykefravær (8,6 % mot 7,7 % landssnitt) driver vikar- og overtidskostnad. Sosial-avviket (+2,0 mill) er mer enn halvert fra 9,1 mill gjennom aktiv innsats mot sosialhjelpsbehovet, mens barnevern ligger stabilt og dypt under behov (−17,7 mill) som nøktern, trolig strukturell drift — ikke overflod, men forsvarligheten er ikke dokumentert i åpne kilder. Det avgjørende skillet er finansielt: soliditeten er driftsbåren, ikke finansbåren — disposisjonsfondet på 11,4 % er bygd av tidligere driftsoverskudd og ble tappet i 2024, og uten et energi-/finansfond i ryggen ville to svake driftsår bringe kommunen nær ROBEK-grensen.
Tre spørsmål kommunestyret bør stille
- Hvor robust er en driftsøkonomi med netto driftsresultat på bare 0,1 % og et disposisjonsfond på 11,4 % som ble tappet med 23 mill i 2024 — hvilken konkret plan har kommunestyret for å bygge fondet tilbake uten et finansfond i ryggen?
- Hvor langt under behov kan barnevernet (−17,7 mill) drives før forsvarlighetsgulvet treffes, og vil kommunestyret innhente tilsyns- og fristbruddsdata for å dokumentere at den lave ressursbruken er forsvarlig og ikke underdekning?
- Realiseres de vedtatte strukturgrepene — nedlegging av Grymyr, Sanne og Moen skoler og samlingen på Sagatangen — raskt nok til å hente ut effektiviseringspotensialet, og hva gjøres konkret for å redusere sykefraværet på 8,6 % som driver vikar- og overtidskostnaden i PLO?