Behovskorrigert avvik per sektor
Faktisk netto driftsutgift minus det befolkningen tilsier at sektoren burde koste (behovsindeks fra Grønt hefte × landssnitt uten Oslo). Over nullinjen = bruker mer enn behovsnivået; under = mindre.
| Sektor | Faktisk kr/innb | Behovsindeks | Forventet kr/innb | Avvik kr/innb | Avvik mill kr/år |
|---|---|---|---|---|---|
| Pleie og omsorg | 32 101 | 1,149 | 32 835 | -734 | -11,0 |
| Grunnskole | 18 108 | 0,937 | 17 319 | +789 | 11,8 |
| Barnehage | 10 600 | 0,868 | 10 351 | +249 | 3,7 |
| Kommunehelse | 6 602 | 1,062 | 5 528 | +1074 | 16,0 |
| Sosial | 4 097 | 0,763 | 4 123 | -26 | -0,4 |
| Barnevern | 3 364 | 0,998 | 3 256 | +108 | 1,6 |
| Administrasjon | 7 591 | 1,049 | 6 618 | +973 | 14,5 |
Kilde: SSB/KOSTRA + Grønt hefte (KDD) · regnskapsår 2025 (revidert) · netto driftsutgifter, kommunekonsern.
Finansnøkkeltall
Netto driftsresultat
-2,7 %
Anbefalt ≥ 1,75 %
Disposisjonsfond
7,7 %
Faresignal under 4 %
Netto lånegjeld
88,9 %
Landssnitt ≈ 88 %
Prosent av brutto driftsinntekter, kommunekonsern · KOSTRA 2025.
Sykefravær blant kommunens ansatte
Legemeldt sykefravær
7,5 %
under landssnittet (7,7 %)
Legemeldt fravær blant ansatte i kommuneforvaltningen (kommunen som arbeidsgiver) — ikke sykefravær blant innbyggerne. Egenmeldt fravær finnes ikke på kommunenivå, så tallet er kun legemeldt. Kilde: KS / SSB (A-ordningen) · årsgjennomsnitt 2025.
Verifisert dybdeanalyse
Verifisert 17.6.2026 · Svermanalyse + rødt lag (stikkprøve)Østre Toten: disiplinert omstilling — men administrasjon stiger der alt annet strammer inn
Østre Toten driver pleie og omsorg bevisst under behov og bygger ned institusjon via planen «Ny velferd 2040». Over behov ligger kommunehelse (+16,0 mill), administrasjon (+14,5 mill) og grunnskole (+11,8 mill), pluss barnehage (+3,7 mill) og barnevern (+1,6 mill). Administrasjon er anomalien: den vokser mens resten av kommunen strammer inn.
Tallbildet i Østre Toten har en indre logikk snarere enn tilfeldig overforbruk: pleie og omsorg ligger 11,0 mill under behov fordi kommunen planforankret bygger ned 111 institusjonsplasser og vrir mot hjemmebaserte tjenester (hjemmebaserte 20 710 kr/innb mot institusjon 15 966, bare 7,0 % av 80+ på langtidsopphold) — og kommunehelse over behov (+16,0 mill) er trolig speilbildet av samme vridning. Grunnskole over behov (+11,8 mill) er struktur og forankret satsing, ikke sløsing: grunnskolepoeng 40,5, spredt bosetting og det enstemmige KST-vedtaket fra 2018 om «landets beste oppvekstkommune». Det reelle bruddet i mønsteret er administrasjon, som ligger +14,5 mill over behov OG stiger fra +8,3 i 2024, stikk i strid med innsparingsbildet og uforklart av kildene — en uavklart indikasjon på effektiviseringspotensial eller smådriftsulempe i en kommune på ~15 000. Underskuddet er finansbåret, ikke driftsbåret: 2025 endte 49 mill i minus i hovedsak utløst av en uventet KLP-pensjonsregning på ~60 mill, konsistent med netto driftsresultat −2,7 %. Med disposisjonsfond på bare 7,7 %, netto lånegjeld 88,9 % og eiendomsskatten allerede innført (2014) avdekket pensjonssjokket hvor tynn buffer den ellers stramme driften egentlig har.
Tre spørsmål kommunestyret bør stille
- Administrasjon ligger 14,5 mill over behov og avviket vokser (fra 8,3 mill i 2024) mens resten av kommunen strammer inn — vil kommunestyret bestille en KOSTRA-/forvaltningsgjennomgang for å avklare om dette er styrbart effektiviseringspotensial eller en smådriftsulempe vi må leve med?
- Etter at pensjonssjokket sendte 2025 til 49 mill i minus med kun 7,7 % disposisjonsfond i ryggen — hvilken konkret plan og tidshorisont legger kommunestyret for å gjenoppbygge buffer (disposisjons-/pensjonsfond) i drift, når inntektssiden allerede er brukt opp?
- Grunnskolen leverer gode resultater (grunnskolepoeng 40,5) men ligger over behov samtidig som Utdanningsforbundet advarer om at kutt presser oppvekstmålet (UNICEF-rangering falt 112 → 161) — hvor går grensen før ytterligere kutt blir kapasitetsrisiko mot det vedtatte målet «landets beste oppvekstkommune»?