Behovskorrigert avvik per sektor
Faktisk netto driftsutgift minus det befolkningen tilsier at sektoren burde koste (behovsindeks fra Grønt hefte × landssnitt uten Oslo). Over nullinjen = bruker mer enn behovsnivået; under = mindre.
| Sektor | Faktisk kr/innb | Behovsindeks | Forventet kr/innb | Avvik kr/innb | Avvik mill kr/år |
|---|---|---|---|---|---|
| Pleie og omsorg | 31 247 | 1,101 | 31 454 | -207 | -6,2 |
| Grunnskole | 15 669 | 0,919 | 16 986 | -1317 | -39,1 |
| Barnehage | 10 821 | 0,933 | 11 127 | -306 | -9,1 |
| Kommunehelse | 5 453 | 1,011 | 5 261 | +192 | 5,7 |
| Sosial | 5 579 | 0,986 | 5 331 | +248 | 7,3 |
| Barnevern | 3 063 | 0,861 | 2 811 | +252 | 7,5 |
| Administrasjon | 6 660 | 0,937 | 5 914 | +746 | 22,1 |
Kilde: SSB/KOSTRA + Grønt hefte (KDD) · regnskapsår 2025 (revidert) · netto driftsutgifter, kommunekonsern.
Finansnøkkeltall
Netto driftsresultat
0,3 %
Anbefalt ≥ 1,75 %
Disposisjonsfond
8,6 %
Faresignal under 4 %
Netto lånegjeld
109,3 %
Landssnitt ≈ 88 %
Prosent av brutto driftsinntekter, kommunekonsern · KOSTRA 2025.
Sykefravær blant kommunens ansatte
Legemeldt sykefravær
6,7 %
under landssnittet (7,7 %)
Legemeldt fravær blant ansatte i kommuneforvaltningen (kommunen som arbeidsgiver) — ikke sykefravær blant innbyggerne. Egenmeldt fravær finnes ikke på kommunenivå, så tallet er kun legemeldt. Kilde: KS / SSB (A-ordningen) · årsgjennomsnitt 2025.
Verifisert dybdeanalyse
Verifisert 16.6.2026 · Svermanalyse + rødt lag (manuell kontroll)Lillehammer: oppblåst administrasjon og høy gjeld — uten kraftutbytte å lene seg på
I motsetning til nabokommunen Hamar finanssikres ikke Lillehammer av kraftutbytte (kommunen er ikke kraftprodusent) — driftsresultatet er hårtynt (0,3 %). Det best dokumenterte funnet er at administrasjon ligger over behov (+42 mill 2024 / +22 mill 2025), drevet av administrativ overbygning, ikke OL/idrett. Den reelle driveren bak kuttene er høy lånegjeld (109,3 %).
Lillehammer kutter i grunnskolen (−39 mill under behov, lærerkutt) og strammer pleie og omsorg mot «aldring hjemme», mens administrasjonen er den store over-behov-posten. Inntektssiden er nær strukket (eiendomsskatt på maks). To statlige tilsyn med lovbrudd i helse/omsorg er en varsellampe på at innstrammingen biter.
Tre spørsmål kommunestyret bør stille
- Hvorfor ligger administrasjonen +22–42 mill over behov og høyt over sammenlignbare byer — hva er den administrative overbygningen, og kan den slankes før skolen kuttes?
- Når soliditeten ikke er kraftbåret (ulikt Hamar) og gjelda er 109 %, hvor robust er økonomien mot rentesvingninger?
- Når to statlige tilsyn finner lovbrudd i helse/omsorg samtidig som tjenestene kuttes — er innstrammingen i ferd med å treffe forsvarlighetsgulvet?