Behovskorrigert avvik per sektor
Faktisk netto driftsutgift minus det befolkningen tilsier at sektoren burde koste (behovsindeks fra Grønt hefte × landssnitt uten Oslo). Over nullinjen = bruker mer enn behovsnivået; under = mindre.
| Sektor | Faktisk kr/innb | Behovsindeks | Forventet kr/innb | Avvik kr/innb | Avvik mill kr/år |
|---|---|---|---|---|---|
| Pleie og omsorg | 27 145 | 1,117 | 31 912 | -4767 | -70,4 |
| Grunnskole | 17 491 | 0,975 | 18 025 | -534 | -7,9 |
| Barnehage | 11 481 | 0,913 | 10 886 | +595 | 8,8 |
| Kommunehelse | 5 800 | 1,056 | 5 495 | +305 | 4,5 |
| Sosial | 6 288 | 1,046 | 5 658 | +630 | 9,3 |
| Barnevern | 3 332 | 1,206 | 3 937 | -605 | -8,9 |
| Administrasjon | 7 103 | 1,028 | 6 485 | +618 | 9,1 |
Kilde: SSB/KOSTRA + Grønt hefte (KDD) · regnskapsår 2025 (revidert) · netto driftsutgifter, kommunekonsern.
Finansnøkkeltall
Netto driftsresultat
4,8 %
Anbefalt ≥ 1,75 %
Disposisjonsfond
13,2 %
Faresignal under 4 %
Netto lånegjeld
38,9 %
Landssnitt ≈ 88 %
Prosent av brutto driftsinntekter, kommunekonsern · KOSTRA 2025.
Sykefravær blant kommunens ansatte
Legemeldt sykefravær
7,1 %
under landssnittet (7,7 %)
Legemeldt fravær blant ansatte i kommuneforvaltningen (kommunen som arbeidsgiver) — ikke sykefravær blant innbyggerne. Egenmeldt fravær finnes ikke på kommunenivå, så tallet er kun legemeldt. Kilde: KS / SSB (A-ordningen) · årsgjennomsnitt 2025.
Verifisert dybdeanalyse
Verifisert 17.6.2026 · Svermanalyse + rødt lag (stikkprøve)Modum: villet effektivisering — solid uten finansfond, med ett tilsynsavvik på sosial
Modum er en lavgjelds, kraftinntektsstøttet bygdekommune der pleie og omsorg drives 70,4 mill under behov gjennom en villet dreiing nedover omsorgstrappen. Fire sektorer ligger over behov i 2025: sosial (+9,3 mill), administrasjon (+9,1 mill), barnehage (+8,8 mill) og kommunehelse (+4,5 mill) — men driverne er i hovedsak eksogene eller politisk vedtatte, ikke lokal raushet. Soliditeten er drifts- og finansbåren (disposisjonsfond 13,2 %, netto lånegjeld 38,9 %), ikke avhengig av et finansmarkedsfond.
Modum har ikke primært et utgiftsproblem: de to tyngste tjenestene drives disiplinert under behov — PLO −70,4 mill (dypere enn −61,5 i 2024) og barnevern −8,9 mill — og resultatet ble likevel kraftig over eget måltall (foreløpig +78,2 mill, 4,8 % NDR). PLO-avviket er STRUKTUR, ikke underdekning: en uttalt dreiing fra heldøgn til hjemmebaserte/ambulante tjenester (hjemmebaserte 18 478 vs. institusjon 12 449 kr/innb, 80+ langtidsandel bare 7,2 %), mens barnevern-avviket er villet inntrekking av 3 mill fordi reform-rammen var «større enn behovet». Soliditeten er finansbåren, ikke fondsavhengig — lav gjeld (38,9 %), lave finanskostnader (2,4 % i 2022) og kraftutbytte fra Vardar (+10 mill fra 2024) bærer disposisjonsfondet (13,2 %), uten børsrisiko. Sektorene over behov er små i kroner og eksogent/politisk drevet; det stikkende er at sosial snudde fra −2,5 til +9,3 mill nettopp der kommunens eneste klare tilsynsavvik ligger (NAV økonomisk rådgivning, to lovbrudd 2021). Det reelle veivalget er politisk, ikke et identifiseringsproblem: kommunestyret har selv lagt et tak på inntektssiden ved å avvise generell eiendomsskatt (15→25 mill), samtidig som et voksende framtidig PLO-kapasitetsbehov (+45 heldøgnsplasser mot 2030) presser mot hvor langt den stramme dreiingen kan trekkes.
Tre spørsmål kommunestyret bør stille
- Hvor langt kan PLO-dreiingen nedover omsorgstrappen trekkes før forsvarlighet eller det framtidige kapasitetsbehovet (Telemarksforskning anslår +45 heldøgnsplasser og +130 hjemmetjenestemottakere mot 2030, samt 16 nye plasser ved Modumheimen) presses — og hvilket gulv setter kommunestyret for heldøgnsdekningen?
- Hva er kommunestyrets svar på at kommunens eneste klare tilsynsavvik (NAV økonomisk rådgivning, to lovbrudd 2021: uforsvarlig tildeling og gjennomføring, ventetid opptil 8 måneder) ligger nettopp på sosial — sektoren som snudde fra −2,5 til +9,3 mill over behov?
- Når den avviste generelle eiendomsskatten (15→25 mill) var koblet direkte til et høyere investeringsnivå, hva skal da bære framtidige investeringer som de 16 sykehjemsplassene ved Modumheimen — kraftutbytte og driftsoverskudd innenfor dagens inntektsramme, eller skal inntektssiden tas opp igjen?