Behovskorrigert avvik per sektor
Faktisk netto driftsutgift minus det befolkningen tilsier at sektoren burde koste (behovsindeks fra Grønt hefte × landssnitt uten Oslo). Over nullinjen = bruker mer enn behovsnivået; under = mindre.
| Sektor | Faktisk kr/innb | Behovsindeks | Forventet kr/innb | Avvik kr/innb | Avvik mill kr/år |
|---|---|---|---|---|---|
| Pleie og omsorg | 27 285 | 1,027 | 29 351 | -2066 | -99,0 |
| Grunnskole | 18 593 | 0,997 | 18 416 | +177 | 8,5 |
| Barnehage | 10 679 | 0,966 | 11 520 | -841 | -40,3 |
| Kommunehelse | 4 240 | 0,979 | 5 099 | -859 | -41,2 |
| Sosial | 5 459 | 1,039 | 5 617 | -158 | -7,6 |
| Barnevern | 4 904 | 1,139 | 3 718 | +1186 | 56,9 |
| Administrasjon | 3 820 | 0,933 | 5 891 | -2071 | -99,3 |
Kilde: SSB/KOSTRA + Grønt hefte (KDD) · regnskapsår 2025 (revidert) · netto driftsutgifter, kommunekonsern.
Finansnøkkeltall
Netto driftsresultat
2,7 %
Anbefalt ≥ 1,75 %
Disposisjonsfond
11,1 %
Faresignal under 4 %
Netto lånegjeld
90,4 %
Landssnitt ≈ 88 %
Prosent av brutto driftsinntekter, kommunekonsern · KOSTRA 2025.
Sykefravær blant kommunens ansatte
Legemeldt sykefravær
8,5 %
over landssnittet (7,7 %)
Legemeldt fravær blant ansatte i kommuneforvaltningen (kommunen som arbeidsgiver) — ikke sykefravær blant innbyggerne. Egenmeldt fravær finnes ikke på kommunenivå, så tallet er kun legemeldt. Kilde: KS / SSB (A-ordningen) · årsgjennomsnitt 2025.
Verifisert dybdeanalyse
Verifisert 17.6.2026 · Svermanalyse + rødt lag (stikkprøve)Indre Østfold: snudd på overflaten — det stramme velferdsgulvet er finansbåret, ikke fikset
Indre Østfold snudde et utgiftsdrevet underskudd (2024) til et overskudd på ~+135 mill i 2025, men kommunens egne ledere advarer om at deler hviler på engangstilskudd. Bare to sektorer ligger over behov: barnevern (+56,9 mill) og grunnskole (+8,5 mill) — begge struktur, ikke raushet. De tunge velferdstjenestene drives dypt under behov, med tre statlige lovbrudd som varsellampe.
Tallbildet er en kommune med høyt utgiftsbehov som driver disiplinert — seks av sju tunge tjenester ligger på eller under behovsnivå i 2025, og PLO (−99,0), kommunehelse (−41,2) og barnehage (−40,3) er dypere enn i 2024. At sektorene samtidig sprekker eget budsjett (Oppvekst + Helse og mestring +102 mill i 2024) er ikke en motsetning, men en presisering: de interne rammene er satt enda strammere enn behovet tilsier, så driften under behov er stram underdekning mer enn villet effektivitet — tre statlige lovbrudd (avlastning 2023, NAV 2023, barnevern 2021) er det kvalitative korrelatet. Barnevern er den eneste klare anomalien over behov (+56,9 mill, økende), men avviket er strukturelt og sakstrykk-drevet: en rettighets- og fristbasert tjeneste lar seg ikke budsjettere ned mot behovsindeksen slik de øvrige gjør. Snuoperasjonen er reell, men finans-/engangsbåret — NDR 2,7 % og disposisjonsfond 11,1 % hviler dels på engangsposter og på ~+57 mill medvind fra nytt inntektssystem, mens 90,4 % netto lånegjeld og et saktegående omstillingsprogram (kun ~20 av planlagte 125 mill innarbeidet) er selve grunnen til omstillingsbehovet. Den mest påfallende ubrukte inntektsopsjonen er den frivillig avståtte boligeiendomsskatten (kun verk/bruk/kraft, alt. 3c, sak 158/24).
Tre spørsmål kommunestyret bør stille
- Hvor mye av 2025-overskuddet på ~+135 mill er varig driftsforbedring og hvor mye er engangstilskudd som «ikke kommer hvert år» — og hvilken plan dekker gapet når engangspostene faller bort?
- Når omstillingsprogrammet bare har levert ~20 av planlagte 125 mill og de gjenstående kuttene rammer sektorer som alt ligger under behov (f.eks. barnehageåpningstid), hvilke konkrete strukturvalg på tvers av de fem tidligere kommunesentraene er kommunestyret villig til å ta?
- Hvis boligeiendomsskatten (alt. 3c utelater bolig/fritid) fortsatt skal avstås, hvilken konkret inntekt eller kutt skal eksplisitt dekke gjeldsbyrden på 90,4 % og det resterende omstillingsbehovet uten å presse de tunge tjenestene enda dypere under behov?