Behovskorrigert avvik per sektor
Faktisk netto driftsutgift minus det befolkningen tilsier at sektoren burde koste (behovsindeks fra Grønt hefte × landssnitt uten Oslo). Over nullinjen = bruker mer enn behovsnivået; under = mindre.
| Sektor | Faktisk kr/innb | Behovsindeks | Forventet kr/innb | Avvik kr/innb | Avvik mill kr/år |
|---|---|---|---|---|---|
| Pleie og omsorg | 33 840 | 1,100 | 31 432 | +2408 | 26,7 |
| Grunnskole | 20 188 | 1,107 | 20 464 | -276 | -3,1 |
| Barnehage | 13 114 | 1,019 | 12 152 | +962 | 10,6 |
| Kommunehelse | 4 830 | 1,100 | 5 724 | -894 | -9,9 |
| Sosial | 3 824 | 0,767 | 4 149 | -325 | -3,6 |
| Barnevern | 2 339 | 0,817 | 2 665 | -326 | -3,6 |
| Administrasjon | 5 031 | 1,073 | 6 773 | -1742 | -19,3 |
Kilde: SSB/KOSTRA + Grønt hefte (KDD) · regnskapsår 2025 (revidert) · netto driftsutgifter, kommunekonsern.
Finansnøkkeltall
Netto driftsresultat
-2,4 %
Anbefalt ≥ 1,75 %
Disposisjonsfond
0,5 %
Faresignal under 4 %
Netto lånegjeld
108,2 %
Landssnitt ≈ 88 %
Prosent av brutto driftsinntekter, kommunekonsern · KOSTRA 2025.
Sykefravær blant kommunens ansatte
Legemeldt sykefravær
10,0 %
over landssnittet (7,7 %)
Legemeldt fravær blant ansatte i kommuneforvaltningen (kommunen som arbeidsgiver) — ikke sykefravær blant innbyggerne. Egenmeldt fravær finnes ikke på kommunenivå, så tallet er kun legemeldt. Kilde: KS / SSB (A-ordningen) · årsgjennomsnitt 2025.
Verifisert dybdeanalyse
Verifisert 17.6.2026 · Svermanalyse + rødt lag (stikkprøve)Ørsta: tappa sparekontoen, hamna i ROBEK — gjeld og spreidd pleie og omsorg dreg ned
Ørsta har tappa disposisjonsfondet nær null (0,5 %) og er meld inn i ROBEK frå 2025-rekneskapen, med eit netto driftsresultat på −2,4 % og netto lånegjeld på 108,2 %. Behovskorrigert ligg pleie og omsorg +26,7 mill over behov og barnehage +10,6 mill over behov i 2025. Resten av tenestene blir samtidig skvisa under behov for å unngå djupare ROBEK.
Ørsta sin svikt er driftsbåren, ikkje finansbåren: utan finansformue eller energifond å gøyme seg bak har kommunen levd av oppsparte driftsmidlar som no er oppbrukte, og 2024-rekneskapen enda på −87,3 mill — meir enn dobbelt det budsjetterte underskotet på ~34 mill. Den primære motoren er pleie og omsorg, som ligg +26,7 mill over behov og aukar (frå +20,9 i 2024), driven av svært høg kostnad per institusjonsplass (2 136 030 kr) trass låg 80+-langtidsandel (7,0 %), tung heimeteneste og høgt sjukefråvær (10,0 % mot 7,7 % landssnitt) som løftar vikar- og overtidsbruk i ein arbeidskraftintensiv sektor. Dette er struktur og levekår — ein spreidd tenestestruktur med grendene Sæbø/Hjørundfjorden og truleg mange ressurskrevjande brukarar (refusjon 1876 kr/innb) — ikkje sløsing, og kutt mot dei tyngste brukarane gir liten nettoeffekt fordi refusjonen fell bort. Barnehage over behov (+10,6) står ved sida av eit oppvekstfelt som blir pressa under behov, der budsjettet balanserer på ei uspesifisert innsparing på 34 mill innan oppvekst som enno ikkje er realisert. Den sterkt negative administrasjonen (−1742 kr/innb) er reell slankdrift i ein liten kommune, ikkje noko å kutte vidare i, så det reelle handlingsrommet ligg i PLO-struktur, sjukefråvær og strukturendring — eigedomsskatten er alt utnytta og samanslåing med Volda er framheva som siste utveg.
Tre spørsmål kommunestyret bør stille
- Kor mykje av PLO-avviket på +26,7 mill er reelt effektiviseringspotensial i den spreidde tenestestrukturen (institusjon vs. heime, grender vs. sentrum), og kor mykje er styrt av ressurskrevjande brukarar og sjukefråvær som ikkje let seg kutte utan å gå under forsvarleg nivå?
- Korleis skal den uspesifiserte innsparinga på 34 mill innan oppvekst konkretiserast per tiltak utan å presse grunnskulen (alt −3,1 mill under behov) under forsvarleg kapasitet, og kva er tidsplanen for å realisere kuttet?
- Er ein forpliktande inndekningsplan på løpande drift realistisk når disposisjonsfondet er nær tomt (0,5 %), eller bør kommunestyret prioritere strukturendring/samanslåing med Volda som hovudspor ut av ROBEK?