Behovskorrigert avvik per sektor
Faktisk netto driftsutgift minus det befolkningen tilsier at sektoren burde koste (behovsindeks fra Grønt hefte × landssnitt uten Oslo). Over nullinjen = bruker mer enn behovsnivået; under = mindre.
| Sektor | Faktisk kr/innb | Behovsindeks | Forventet kr/innb | Avvik kr/innb | Avvik mill kr/år |
|---|---|---|---|---|---|
| Pleie og omsorg | 23 307 | 0,950 | 27 150 | -3843 | -53,6 |
| Grunnskole | 19 516 | 1,198 | 22 135 | -2619 | -36,6 |
| Barnehage | 13 692 | 1,166 | 13 910 | -218 | -3,0 |
| Kommunehelse | 5 516 | 0,997 | 5 191 | +325 | 4,5 |
| Sosial | 5 076 | 0,877 | 4 744 | +332 | 4,6 |
| Barnevern | 4 186 | 0,958 | 3 128 | +1058 | 14,8 |
| Administrasjon | 5 954 | 1,024 | 6 465 | -511 | -7,1 |
Kilde: SSB/KOSTRA + Grønt hefte (KDD) · regnskapsår 2025 (revidert) · netto driftsutgifter, kommunekonsern.
Finansnøkkeltall
Netto driftsresultat
1,5 %
Anbefalt ≥ 1,75 %
Disposisjonsfond
2,6 %
Faresignal under 4 %
Netto lånegjeld
104,1 %
Landssnitt ≈ 88 %
Prosent av brutto driftsinntekter, kommunekonsern · KOSTRA 2025.
Sykefravær blant kommunens ansatte
Legemeldt sykefravær
6,5 %
under landssnittet (7,7 %)
Legemeldt fravær blant ansatte i kommuneforvaltningen (kommunen som arbeidsgiver) — ikke sykefravær blant innbyggerne. Egenmeldt fravær finnes ikke på kommunenivå, så tallet er kun legemeldt. Kilde: KS / SSB (A-ordningen) · årsgjennomsnitt 2025.
Verifisert dybdeanalyse
Verifisert 17.6.2026 · Svermanalyse + rødt lag (stikkprøve)Strand: stø kurs under behov — gjelden, ikke skattesvikten, tvinger fram innsparingen
Strand er en nøktern ryfylsk lavinntektskommune som holder budsjettet i balanse ved å drive pleie og omsorg (−53,6 mill) og grunnskole (−36,6 mill) disiplinert under behov. Tre sektorer ligger over behov i 2025: barnevern (+14,8 mill og kraftig økende), sosialhjelp (+4,6 mill) og kommunehelse (+4,5 mill) — men ingen av dem er uttrykk for lokal raushet. Med netto lånegjeld på 104,1 % og disposisjonsfond på bare 2,6 % er det kapitalkostnadene fra investeringsprogrammet, ikke driftssvikt, som er driveren.
Strand er driftsstram, ikke finansboren: uten energifond eller kraftformue å lene seg på må NDR på 1,5 % og et tynt disposisjonsfond på 2,6 % hentes ut av selve driften, mens netto lånegjeld på 104,1 % (opp fra 71,9 % i 2018 til 116,9 % i 2021) gjør at kapitalkostnadene fra investeringsprogrammet — ikke skattesvikt — tvinger fram innsparingskravene i alle sektorer. At de to tyngste tjenestene drives langt under behov er derfor i hovedsak struktur og villet effektivitet, ikke sløsing: PLO-underdekningen (−53,6 mill) er ifølge forvaltningsrevisjonen i stor grad villet kvardagsmeistring med tyngde på hjemmebaserte tjenester, mens grunnskolens underdekning (−36,6 mill) er strukturelt bundet av språkdeling, høy friskoleandel og skolelokaler — BDOs «merforbruk» var et teoretisk potensial mot feil KOSTRA-gruppe, ikke observert merforbruk. De tre over-behov-postene er eksogent drevet: barnevern (+14,8 mill, mer enn doblet) sammenfaller med et statlig lovbrudd i fosterhjemsoppfølgingen fra 2023 som må lukkes, mens sosial (+4,6 mill) og kommunehelse (+4,5 mill) begge faller mot behov etter rekordhøy flyktningbosetting. Det reelle skillet kommunestyret må holde fast på er at underdekning ikke automatisk er effektivitet, og over-behov ikke automatisk er raushet — marginene på lavkost-PLO er tynne, og barnevernsavviket er i liten grad et lokalt prioriteringsvalg som kan reverseres med budsjettvedtak.
Tre spørsmål kommunestyret bør stille
- Hvor robust er lavkost-PLO-driften når forvaltningsrevisjonen dokumenterer tidspress, varierende kompetanse på helg og vikar og kvalitetsforskjeller mellom Jørpeland og Tau — hvor går forsvarlighetsgulvet før ytterligere underdekning blir kapasitetsrisiko?
- Hvordan skal barnevernsavviket på +14,8 mill lukkes slik at kommunen bygger varig egen kapasitet i fosterhjemsoppfølgingen i stedet for å bli avhengig av dyre kjøpte tiltak — og er det statlige tilsynsavviket fra 2023 faktisk lukket?
- Når inntektsapparatet allerede er fullt utnyttet med eiendomsskatt, og de tyngste tjenestene ligger under behov, hvilke konkrete grep vil kommunestyret ta på gjeldssiden for å hindre at kapitalkostnadene fra investeringsprogrammet fortsetter å spise opp handlingsrommet?