Behovskorrigert avvik per sektor
Faktisk netto driftsutgift minus det befolkningen tilsier at sektoren burde koste (behovsindeks fra Grønt hefte × landssnitt uten Oslo). Over nullinjen = bruker mer enn behovsnivået; under = mindre.
| Sektor | Faktisk kr/innb | Behovsindeks | Forventet kr/innb | Avvik kr/innb | Avvik mill kr/år |
|---|---|---|---|---|---|
| Pleie og omsorg | 24 176 | 0,889 | 25 401 | -1225 | -24,6 |
| Grunnskole | 20 585 | 1,223 | 22 606 | -2021 | -40,6 |
| Barnehage | 14 675 | 1,213 | 14 464 | +211 | 4,2 |
| Kommunehelse | 4 115 | 0,969 | 5 043 | -928 | -18,6 |
| Sosial | 4 728 | 0,753 | 4 074 | +654 | 13,1 |
| Barnevern | 3 307 | 1,101 | 3 594 | -287 | -5,8 |
| Administrasjon | 5 436 | 1,011 | 6 379 | -943 | -18,9 |
Kilde: SSB/KOSTRA + Grønt hefte (KDD) · regnskapsår 2025 (revidert) · netto driftsutgifter, kommunekonsern.
Finansnøkkeltall
Netto driftsresultat
4,0 %
Anbefalt ≥ 1,75 %
Disposisjonsfond
23,5 %
Faresignal under 4 %
Netto lånegjeld
72,0 %
Landssnitt ≈ 88 %
Prosent av brutto driftsinntekter, kommunekonsern · KOSTRA 2025.
Sykefravær blant kommunens ansatte
Legemeldt sykefravær
6,0 %
under landssnittet (7,7 %)
Legemeldt fravær blant ansatte i kommuneforvaltningen (kommunen som arbeidsgiver) — ikke sykefravær blant innbyggerne. Egenmeldt fravær finnes ikke på kommunenivå, så tallet er kun legemeldt. Kilde: KS / SSB (A-ordningen) · årsgjennomsnitt 2025.
Verifisert dybdeanalyse
Verifisert 17.6.2026 · Svermanalyse + rødt lag (stikkprøve)Hå: nøktern jærdrift under behov — sosialhjelp er den einaste tydelege anomalien
Hå herad driv i 2025 nesten alle store tenester under behovsnivå og legg differansen i eit solid, driftsbore disposisjonsfond (23,5 %). Berre to sektorar ligg over behov: sosialhjelp (+13,1 mill) og barnehage (+4,2 mill) — der sosial er den einaste tydelege anomalien, men avviket fell frå 2024.
Det stramme biletet i Hå er struktur og svak inntektsside, ikkje sløsing: kommunen har Rogalands lågaste skatteinntekter per innbyggjar, og det var nettopp svak skatt/rammetilskot/inntektsutjamning som gav eit netto driftsresultat på 3,8 % (78 mill.) i 2024 — likevel leverte tenestesektorane samla 0,9 % (13,1 mill.) i mindreforbruk. At fem av sju sektorar ligg under behov (grunnskule −40,6 mill, PLO −24,6, administrasjon −18,9, kommunehelse −18,6, barnevern −5,8) er difor indikasjon på realisert effektiviseringspotensial og villa nøktern drift, ikkje akutt underdekning, og dei tunge tenestene har blitt grunnare frå 2024. Soliditeten er driftsbore, ikkje finansboren: disposisjonsfondet (23,5 %, netto driftsresultat 4,0 %) er tent inn krone for krone gjennom stram, eigendrifta drift — minimalt kjøp frå private (33 kr/innb) og høg lønnsdel i PLO (25 933 kr/innb) — ikkje arva frå eit energi-/finansfond. Den einaste sektoren som bryt mønsteret er sosialhjelp (+13,1 mill), men avviket fell frå +16,6 mill i 2024 og er truleg eksogent drive (busetjing og statlege regelendringar), ikkje lokal raushet — ein tolking som må undersøkjast lokalt. Det reelle spørsmålet er difor ikkje sløsing, men kor berekraftig den eigendrifta lågkostdrifta er når ho dels kviler på utstrekt deltid og turnus, mot eldrebølgje og rekrutteringspress.
Tre spørsmål kommunestyret bør stille
- Sosialhjelp er den einaste sektoren tydeleg over behov (+13,1 mill i 2025): har administrasjonen ein Hå-spesifikk analyse som viser om avviket er styrbart (kvalifisering, arbeidsretting, busetjingsoppfølging) eller strukturelt eksogent — og kva tiltak ligg bak at det fell frå +16,6 mill i 2024?
- Den eigendrifta lågkostprofilen i pleie og omsorg (−24,6 mill under behov, minimalt kjøp frå private) kviler dels på deltid og turnus som kontrollutvalet har granska fleire gonger: kva konkrete deltids- og vikartal har vi, og er bemanninga forsvarleg mot eldrebølgja og rekrutteringspresset?
- Med eit driftsbore disposisjonsfond på 23,5 % — korleis vil kommunestyret bruke fonds-styrken til gradvis demografi-tilpassing under «Saman om ei trygg omstilling», i staden for flate ostehøvelkutt i sektorar som alt ligg under behov?