Behovskorrigert avvik per sektor
Faktisk netto driftsutgift minus det befolkningen tilsier at sektoren burde koste (behovsindeks fra Grønt hefte × landssnitt uten Oslo). Over nullinjen = bruker mer enn behovsnivået; under = mindre.
| Sektor | Faktisk kr/innb | Behovsindeks | Forventet kr/innb | Avvik kr/innb | Avvik mill kr/år |
|---|---|---|---|---|---|
| Pleie og omsorg | 20 934 | 0,828 | 23 677 | -2743 | -235,3 |
| Grunnskole | 20 073 | 1,170 | 21 621 | -1548 | -132,8 |
| Barnehage | 13 756 | 1,173 | 13 990 | -234 | -20,1 |
| Kommunehelse | 4 900 | 0,917 | 4 773 | +127 | 10,9 |
| Sosial | 6 528 | 0,943 | 5 099 | +1429 | 122,6 |
| Barnevern | 2 545 | 0,992 | 3 236 | -691 | -59,3 |
| Administrasjon | 5 260 | 0,892 | 5 631 | -371 | -31,8 |
Kilde: SSB/KOSTRA + Grønt hefte (KDD) · regnskapsår 2025 (revidert) · netto driftsutgifter, kommunekonsern.
Finansnøkkeltall
Netto driftsresultat
2,9 %
Anbefalt ≥ 1,75 %
Disposisjonsfond
10,5 %
Faresignal under 4 %
Netto lånegjeld
69,3 %
Landssnitt ≈ 88 %
Prosent av brutto driftsinntekter, kommunekonsern · KOSTRA 2025.
Sykefravær blant kommunens ansatte
Legemeldt sykefravær
7,1 %
under landssnittet (7,7 %)
Legemeldt fravær blant ansatte i kommuneforvaltningen (kommunen som arbeidsgiver) — ikke sykefravær blant innbyggerne. Egenmeldt fravær finnes ikke på kommunenivå, så tallet er kun legemeldt. Kilde: KS / SSB (A-ordningen) · årsgjennomsnitt 2025.
Verifisert dybdeanalyse
Verifisert 16.6.2026 · Svermanalyse + rødt lag (manuell kontroll)Sandnes: effektiv på nesten alt — med én vedvarende sosialhjelpsfloke
Sandnes driver behovskorrigert ~167 mill billigere enn snittet i sin kommunegruppe, med lav gjeld og positivt resultat. Alt drives under behov unntatt én sektor: sosialhjelp (+123 mill). Flyktninger forklarer bare 27 % — 51 % av sosialhjelpen går til mottakere registrert i mer enn 6 år. Det er lange stønadsløp, ikke nyankomne, som driver kostnaden.
Sosialfloken er strukturell: en ung, fastlåst gruppe + høy lokal ledighet (oljekrise-arv fra 2014) + stor KVP-bruk + lav bemanning på sosialkontoret. Kommunen analyserer og strammer seg ut av det. Vekstpresset er nå gjeld + demografi (barnetall faller, 80+ fordobles); gjeldsmåltallet brytes i 2029. Ingen boligeiendomsskatt er en uutnyttet sikkerhetsmargin.
Tre spørsmål kommunestyret bør stille
- Når sosialfloken er lange stønadsløp og ikke flyktninger — hva er den faktiske tiltaksmiksen som får folk ut av langtidsmottak, og virker den?
- Er lav bemanning på sosialkontoret (−40 mill) en innsparing eller en kostnadsdriver som forlenger stønadsløpene?
- Skal boligeiendomsskatt forbli ubrukt mens gjeldsmåltallet brytes i 2029 og innsparing rammer Helse og velferd hardest?