Behovskorrigert avvik per sektor
Faktisk netto driftsutgift minus det befolkningen tilsier at sektoren burde koste (behovsindeks fra Grønt hefte × landssnitt uten Oslo). Over nullinjen = bruker mer enn behovsnivået; under = mindre.
| Sektor | Faktisk kr/innb | Behovsindeks | Forventet kr/innb | Avvik kr/innb | Avvik mill kr/år |
|---|---|---|---|---|---|
| Pleie og omsorg | 31 070 | 1,020 | 29 165 | +1905 | 29,6 |
| Grunnskole | 19 745 | 1,082 | 19 995 | -250 | -3,9 |
| Barnehage | 12 206 | 1,005 | 11 985 | +221 | 3,4 |
| Kommunehelse | 4 800 | 1,024 | 5 333 | -533 | -8,3 |
| Sosial | 7 076 | 0,823 | 4 448 | +2628 | 40,8 |
| Barnevern | 3 563 | 0,947 | 3 090 | +473 | 7,4 |
| Administrasjon | 8 205 | 1,012 | 6 384 | +1821 | 28,3 |
Kilde: SSB/KOSTRA + Grønt hefte (KDD) · regnskapsår 2025 (revidert) · netto driftsutgifter, kommunekonsern.
Finansnøkkeltall
Netto driftsresultat
4,8 %
Anbefalt ≥ 1,75 %
Disposisjonsfond
18,6 %
Faresignal under 4 %
Netto lånegjeld
84,4 %
Landssnitt ≈ 88 %
Prosent av brutto driftsinntekter, kommunekonsern · KOSTRA 2025.
Sykefravær blant kommunens ansatte
Legemeldt sykefravær
7,1 %
under landssnittet (7,7 %)
Legemeldt fravær blant ansatte i kommuneforvaltningen (kommunen som arbeidsgiver) — ikke sykefravær blant innbyggerne. Egenmeldt fravær finnes ikke på kommunenivå, så tallet er kun legemeldt. Kilde: KS / SSB (A-ordningen) · årsgjennomsnitt 2025.
Verifisert dybdeanalyse
Verifisert 17.6.2026 · Svermanalyse + rødt lag (stikkprøve)Eigersund: gjeldstynget budsjettdisiplin — sosialbudsjettet er levekår, ikke raushet
Eigersund holder hodet over vannet med stram budsjettdisiplin, et drifts-/skattebåret disposisjonsfond på 18,6 % — men en netto lånegjeld på 84,4 % som binder handlingsrommet. Over behov i 2025 ligger sosial (+40,8 mill), pleie og omsorg (+29,6 mill), administrasjon (+28,3 mill), barnevern (+7,4 mill) og barnehage (+3,4 mill). Det største avviket, sosial, er behovsdrevet, mens administrasjon-hoppet er uforklart.
Eigersund er en gjeldstynget, ikke skattesvak, Dalane-industrikommune: soliditeten er drifts- og skattebåren (eiendomsskatt 2,63 promille bolig, ingen finansformue), så fondet på 18,6 % svinger ikke med markedet — men netto lånegjeld på 84,4 % er den faktiske grensen på handlingsrommet, ikke inntektssiden. Det største avviket, sosial på +40,8 mill, er STRUKTUR, ikke raushet: unge sosialhjelpsmottakere doblet seg fra 69 til 145 (2022→2023), langtidsmottakere økte 240 %, og AAP-nivået på 4,5 % er regionens høyeste — driverne er eksterne levekårsforhold kommunen i liten grad styrer selv. PLO-over-behov på +29,6 mill er driftsbåret og ligger i en arbeidskraftintensiv hjemmemodell (hjemmebaserte 23 785 mot institusjon 9 457 kr/innb, kun 3,0 % langtidsplasser for 80+), ikke i sløsing. Grunnskolen drives effektivt UNDER behov (−3,9 mill) med gode resultater (41,3 grunnskolepoeng), så ostehøvel der er kapasitetsrisiko snarere enn potensial. Det mest påfallende er administrasjon-hoppet fra +3,7 til +28,3 mill (+1821 kr/innb), som ikke er forklart i noen offentlig kilde og må verifiseres mot årsmeldingen 2025 før det leses som varig vekst.
Tre spørsmål kommunestyret bør stille
- Administrasjon hoppet fra +3,7 mill (2024) til +28,3 mill over behov (2025), +1821 kr/innb — hva ligger bak dette tallet, er det en føringsendring, omorganisering eller et engangsforhold, og kan det verifiseres mot årsmeldingen for 2025?
- Med netto lånegjeld på 84,4 % som den faktiske grensen på handlingsrommet — hvilken plan har kommunestyret for gjeldsreduksjon, og hvordan veies dette mot fortsatt stram budsjettdisiplin?
- PLO-over-behov på +29,6 mill ligger i en arbeidskraftintensiv hjemmemodell med svært lavt institusjonsnivå (3,0 % langtidsplasser for 80+) — er forholdet mellom hjemme- og institusjonskapasitet et bevisst vedtak, og bør bemanningsmiksen vurderes innenfor forsvarlighetskravet?